Ved foten av Ararat
Hoesten 1988 gikk jeg med boesse for Roede Kors etter jordskjelvet i Armenia. Bestemor og jeg fikk en rode som vi gjorde godt. Kjipt var det naturligvis at en kar oppi systemet underslo hele smoela, men landet Armenia hadde skapt en forestilling om eventyr og Langtvekkistan-assosiasjoner.
Nesten 20 aar senere sitter jeg inneklemt mellom en halvdanske og verdens stoerste mann bakerst i en marshrutka i 70 km/t gjennom Spitak, landsbyen som laa rett ved episenteret for katastrofen i '88. Noen timer foer hadde vi kryssa Tbilisi paa diagonalen ettersom vi begynte jakten paa transport til Yerevan ved Didube busstasjon nordvest for hovedstaden. Der fikk vi vite at ingen buss gikk idag, men det gikk visstnok en fra Ortajala (hvor vi var dagen foer...). Foerst ble jeg forbanna, saa bikka Joern. Helan og Halan gjorde daarlige miner til slett spill og tok taxi gjennom Tbilisi nok en gang, til Ortajala, soerost i byen.
En snakkesalig dansktalende ploesen tysklaerer, masse veiving og kjasing foerte oss til slutt inn i en flott buss med blaa seter og gule trekk. Men hvor lenge var Adam i paradis? Omtrent femten minutter. Tre passasjerer var ikke nok, saa det bar rett inn i naermeste marshrutka (fryktede saadan etter dodsulykken i Georgia). Saa bar det avsted, skvist bakerst mellom en ploesen tysklaerer og verdens stoerste mann. Joern snakket forbausende nok like daarlig dansk som jeg snakket svensk i Kazbegi (Vi er saa stroekne i russisk og georgisk blitt.)
Store aakre med solsikker og fresende elver ga vei for grenseovergangen. Sjaafoeren hadde kjast om hvorvidt vi hadde visum, men det skulle vise seg aa ordne seg (som vi hadde lest oss til) paa grensen hos en solsikkefroespisende armensk vakt. Flott visumdiplom med stempel og det hele saa tuslet vi under bommen og bort til marshrutkaen. Saa bar det opp opp opp og landskapet liknet mer og mer paa Valdresflya.
Steder som Alaverdi, Vanadzor og Spitak ble passert og saa kunne vi se Aragats i vest, det ene av de to hellige fjellene armenerne har et sterkt forhold til. Litt etterpaa saa vi Ararat i det fjerne, som til armenernes forargelse ligger paa tyrkisk side. Litt etterpaa aapenbarte Yerevans svarte tak seg nede paa sletten, ved foten av Ararat.
Envoy Hostel er sentralt og trivelig. Joern sjarmerte resepsjonistinnene paa pletten. En rask stadtbummeln foerte oss forbi operaen og ned til Frihetsplassen. Trivelige store avenyer, fine arkitektur og koselige mennesker!
Ser for oss en to-dagers utflukt til helga, foer det blir det Yerevan til fots med en og annen liten utflukt kanskje.
Yerevan hilser alle!
9 comments:
Hei og hå! Eg er på nett igjen, og har allereie klart å verte rasande på maskina di, Morten! Kombinasjonen av å ha kort lunte og å ikkje akkurat være kystens kjappaste når det gjeld datateknologi er ikkje bra. Skreiv ein laang og fin komentar her som eg rota vekk på eit vis, og klarer IKKJE å laste inn bileta mine på flickr...hugsar ikkje korleis eg gjorde det. Kan du snarast skrive ein resept pr. mail, min venn? For maskina di si skuld om ikkje anna? ;)
Haha, morsomt med busstasjonene. Håper for deres skyld at dere får med de flotte visumdiplomene hjem, det er morsomt å ha.
alice: i dock'n, verktoylinja, ligger det et program som heter "flickr uploader", aapne det og dra bilder inn i venstrekolonne i vinduet der direkte fra iphoto. det er det letteste og det du har gjort foer! lykke til!
audun: visumdiplomet er klistret inn i passet, saa det skal ingen faa ta fra oss, heller ikke azerne!
...jeg nynner på System of a Down's låt "Holy Mountains". Apropos hellige fjell i Armenia altså.
Morten: Hadde en absurd drøm om deg forleden natt - no ska du hør -Det hadde seg nemlig slik at det var en utstilling i Trondheim om din og Jørns reise. Tavler med bilder og tekst, litt sånnn som "Himmelen sett fra jorda"-utstillingen på Solsiden noen år tilbake. Det interessante var at det kom frem noen (for meg) ukjente opplysninger om unge Oddvik. F.eks. at du ikke er norsk statsborger, men at du ble det etter å ha giftet deg med min tidligere arbeidskollega Wenche Nøsen Kanestrøm (tobarnsmor i 30-åra fra Molde). Onde tunger på plakatteksten ville ha det til at dette var et fornuftsekteskap pga din unorske bakgrunn - selv hevdet du (uthevet i sitat på tavla) at ekteskapet var inngått på bakgrunn av "ekte kjærlighet".
Forslag til tolkning mottas med takk.
Gutta på tur, det må jeg si, hadde jeg bare kunnet henge meg på. Men det hadde vel ikke vært så populært. Men jeg misunder dere ikke den flotte turen, men jeg gleder meg til dere kommer hjem, her blir det samtaleemner i de lange vinternettene. En ekstra hilsen fra meg (Britt ) skal også hilsen fra Henning ,vi er en liten tur der nå. Beklager det skjedde noe her nå, jeg røk på røven av stolen, skal ikke skje igjen!
Gunhild: Som observante kaukasere allerede har kommentert saa er jeg av aristokratisk iransk avtamming. (You look very aristocratic)
Jeg er foedt i Meshad i Nord-Iran, men oppvokst i Georgia, naermere bestemt Tbilisi. Det ligger kanskje i dagen for florister. Molde (og Horten) er som kjent rosenes by, og hvilken revolusjon hadde ikke Georgia i 1994, om ikke Roserevolusjonen.
Har lurt med meg en intetanende Joern paa tur hit for aa komme tilbake til mine roetter.
Artig at du stakk innom utstillingen vaar!
Hils Wenche og si at jeg beklager at jeg ikke rakk aa henge opp vasken foer jeg dro.
Genats!
Er det veldig varmt der nede? Tydelig amper stemning - også bare pga litt ordinært rot med busstasjonene!?! Kos dere nå, for helvete! For hva er verst: Å krysse Tblisi i taxi eller å jobbe seg gjennom juli med 14 grader og regn utenfor kontorvinduet?
Makan!
Jeg skal si deg en ting "storokse". Naar drosjesjaafoeren gjoer korsets tegn foer hvert kryss, saa oensker jeg meg mange ganger hjem til 14 grader, regn og jobb! ;o)
Post a Comment