Farvel Ukraina

Etter et skoleeksempel paa forgangen sovjetisk byraakrati med en utflukt(tok oss to timer totalt tur/retur med matrushkas (minibusser)) til Odessas utkantstroek for aa faa stemplet ett papir for avreisen er vi naa pakket og klare for Svartehavet og Georgia. Vi har saagar booket oss to-dagers tur til Kazbegi soendag til mandag ogsaa. Guide Nini Murvadize ringte da vi var paa tur i stad. Georgia blir spennende - litt usikker paa hva som venter oss der.

MS Greifswald ligger i alle fall til kai litt nord for Illychevsk (soer for Odessa) hvor vi skal innfinne oss kl. 20.00 ikveld. En lilla minibuss med stjerner (!) skal plukke oss opp der og kjoere oss til immigrasjons- og tollkontoret.

Fram til da slapper vi av paa Black Sea Backpackers. Ukraina har vaert en fin opplevelse, et storslagent land og folk. Selv om de tilsynelatende er sure og innesluttede hele tiden har jeg faatt bevist ved et par anledninger at saa ikke er tilfelle. Turisme er nytt her, en reisejournalist jeg pratet med mente at det fortsatt kommer til aa ta fire-fem aar foer det blir mainstream. Turistinfrastrukturen maa bli mye bedre og engelskkunnskapene bedres. Med fotball EM i 2014 (?) sammen med Polen kan ting skje, eller boer skje.

Minner som dukker opp naa er parkorkesteret i Odessa, is og pils paa stranda i Yalta og stambula i Kiev. Det kommer sikkert mer naar hodet faar tid til aa fordoye inntrykkene. Odessa har jeg veldig lyst til aa komme tilbake til om noen aar.

Men foerst ... til sjoes!

Flanering blant palassene

I dag var dagen for spankulering og flanering i Odessas gater. Liker denne byen mer og mer etterhvert som jeg blir bedre kjent med gatene. Etter moetet med Tarasenko ruslet jeg ned til Pusjkinmuseet med den opplagte adressen Puskinskaya 13. Der satt det fire babushskas parate i hvert sitt rom, redo til aa slaa paa lysbryteren etterhvert som jeg trasket over den ene doerstokken etter den andre. Det var ikke allverden aa se paa hvis man ikke behersker russisk (leser kyrillisk noenlunde greit naa, men det hjelper lite hvis en ikke forstaar ordene man leser...) Noen brev og favorittboeker til Alexander, bla. Shakespeare, Voltaire og Lord Byron.

Alexander Pusjkin har vel en statue og et museum i hver russisktalende by, fra Vladivostok til Odessa. Etter politiske dikt i Tsarist-Russland ble han sendt i eksil til Khisinau i Moldova, hvor han mistrivdes stort. Kompiser fikk ham til Odessa, hvor han storkoste seg og skrev bla romanen Eugene Onegin og diktet Bachiseraifontenten (som for oevrig befinnner seg i landsbyen Bachiserai paa Krimhalvoya ved storkhanens palass etter de krimenske tatarenes dager). Odessamuseet var lite og litt moerkt, med unntak av da jeg traadte inn i rommene. Veldig stroembesparende.

Spaserte videre nedover Pusjkinskaya til nummer 10 hvor et fordums lyseblaatt palass huser Odessas Museum for vestlig og oestlig kunst. En Rembrandt og en Michelangelo i temmelig usikre omgivelser var mindre imponerende enn selve palasset. Det var blitt tatt stusselig vare paa, men pokkers saa staselig det maa ha sett ut en gang! En rikmannsfant ved navn Abazov hadde til og med en Thaulow (norsk kunstmaler) i samlingen pluss en haug memorbilia fra Japan og Kina. Saert og herlig sproett.

Svingte nedom Potemkintrappene hvor gammelkommunistene hadde moenstret til demonstrasjon, men det ble ikke helt det samme som i 1905 saa jeg ruslet videre ned til Vorontsov-monumentet med sine eggehvite kollonader og utsikt til havnen. Avsluttet med en liten lunsj foer jeg kjopte frimerker til Joern og meg paa posthuset i (nok et) vakkert bygg i rennessanse- og rokokkostil, postet tre postkort uten aa skrive Norge paa saa de kommer nok aldri lenger enn Kiev...

Tilbake paa vandrerhjemmet, hvor vi er blitt svaert saa hjemmekjaere, hadde husmor Joern vasket ferdig toeyet vaert og misjonaeramerikanerne var paa vei ut igjen. Japaneren Akimoto, en kulthelt paa sovesalen allerede, kom seg heller ikke avgaarde i dag morges til Moldova ettersom han drakk en flaske pils for mye i gaar kveld.

Joern og jeg ruslet ned til Primorskyboulevarden i stad og tok noen pils paa en groenn benk og noet ettermiddagssola. Litt spent paa om MS Greifswald gaar i morgen kveld eller onsdag. Tiden vil vise.

En hyggelig ukrainer

Jeg har aldri funnet ut om fyren heter Vladlen Tarasenko eller Tarasenko Vladlen... Men hyggelig var han uansett!

Kl. 10.45 i dag troppet vi opp paa kontoret hans ikke langt fra vandrerhjemmet vaart for aa ordne med fejebillettene til Poti, Georgia. Mr. Taraseko hadde orden i rekkene! En mann etter min smak. Engelsken han var saa som saa, men vi forstod hverandre uten problemer.

Han sjekket og dobbeltsjekket at alt var i orden, og vi betalte totalt 1712 ukrainske hryvnia (tilsvarer omtrent 2000 kroner) for begge for turen fra Illychevsk til Poti.

Det eneste spoersmaalet var naar gaa baaten!?! Det kunne selv ikke hr. Tarasenko svare paa der og da.

Baaten gaar enten i morgen kveld eller i loepet av onsdagen. Akkurat det er et lite spenningselement. Tidsskjemaet vaart fra naa av tillater ikke all verdens med krumspring, og vi maa ogsaa sette av tid for transport fra Poti til Tbilisi. Men alt dette er utenfor vaar kontroll, vi faar bare vente aa se - the waiting game...

Formiddagen i dag er satt av til klesvask. Dvs. Morten har faatt fri for aa gaa paa et eller annet museum. Sjevtsjenko var det det? Nei, Pusjkin Museet var det vist. Jeg holder stand paa vandrerhjemmet og soerger for at vi har rene klaer aa gaa i de neste 8-9 dagene. Jeg faar vel min loenn i himmelen ;o)

Paa tur med ei mitraljoese av en guide

Litt omtaaket akkurat naa, nettopp vaaknet etter tre timers blund... Sto opp 08.30 i dag morges for aa vaere med paa en organisert tur til katakombene utenfor Odessa. Rask og rask samlet fra vandrerhjemmet var vi 7 stykker og guiden vaar Nataly var en ukrainsk pensjonert kvinnelige guide i 50-aarene som var et munnhell av dimensjoner. Hun pratet ustanselig fra vi satt oss inn i marshrutkaen (bussen), foerst var det interessant med broker av Odessaes historie, men etterhvert som dagen skred fram ble det en ustanselig stroem av stoy fra hennes munn. Det virket som om hun ikke taalte et oyeblikks stillhet og poeste paa med, tilsynelatende improvisert materiale, og som laerer oppfattet jeg det heller ustrukturert. Men nok surmuling, etter at snakketoeyet gikk av tre timer seinere paa Pushkinskaya tilbake i byen, var det tidvis en fornoeylig utflukt allikevel.

Katakombene skal sies aa vaere 2500 km totalt, og vi tuslet et lite stykke. Her kjempet bolsjeviker mot Tsarist-Russland og russerne mot nazistene under den store patriotiske krigen (som den refereres til her). Fidel Castro var der i 1981 og poserte lett paa et fotografi i det miniatyriske museet.

Ukrainas flagg er blaatt oeverst og gult nederst for aa symbolisere den blaa himmelen og det gule aakerlandskapet og kanskje ogsaa de mye omtalte solsikkene. Har sett en del aakre i dag, storslaatte gule aakre med solvendte solsikker. Det var veldig fint.

I gaar ruslet vi ned til Potemkintrappene, bygget av Franz Buffo i 1847, besto trappene av 200 trappetrinn, men 8 trinn ble fjernet da havneanlegget ble bygget. Trappen i seg selv var ikke saa veldig interessant, men Joern og jeg koste oss med ferske bakevarer og tok havnen i naermere oeynsyn. Der laa det ferjer som Joern kunne identifisere etter aarelang erfaring med ferryspotting i Horten. Ellers floet det rundt med russisk-ortodokse nonner, nygifte brudepar paa photoshoot, fiskere, gammelkommunister og turister. Etterpaa vanket det iskrem paa guttene oppe i byparken i sentrum av Odessa. Sinnsykt flotte motebutikker langs Deribasovskaya, gaagaten, og samtidig en del fattigdom. Stort skille mellom rik og fattig.

Personlig liker jeg Odessa bedre enn Kiev tror jeg. Men vi har fortsatt noen dager paa oss aa ombestemme oss. Skal innom Tarasenko aa betale for ferjebillettene i morgen tidlig. Ellers kan vi melde om fint vaer og pene kvinner.

Ankomst Odessa

Registerer flere hyggelige hilsninger i gjesteboka vaar! Det er koselig! Takker stort for alle feriehilsner og oensker samtlige en fortsatt god sommer hvor enn de maatte befinne seg.

Vi har naa ankommet Odessa. Kom med nattoget fra Simferopol og ankom Odessa 05.43 ganske noyaktig presis. Labbet opp Pushkinskaya hvor morgenfuglene vasket gatene skinnende rene, rotet litt rundt i ukrainske bygaarder foer vi fant Black Sea Backpackers. Her er det fantastisk flott, og en hoydare etter gutterommene i henholdsvis Kiev og Yalta. Har faatt sovet litt ut og spist frokost. Naa mangler bare en dusj og saa skal vi ta til gatene med Potemkintrappene og Svartehavets bredd.

Har forsoekt aa poste bilder under reisen fra Yalta og hit, men det er svaert variabel nettdekning saa det lar vente litt paa seg. Det blir nok ikke noe enklere i Transkaukasus...

Helsa er god, humoeret er bra. Godt aa ha lagt bak seg de lange togturene for en stund. Naa er det helg i Odessa, henter ferjebilletter hos Tarasenko paa mandag og utreise med MS Greifswald tirsdag.

(PS. Hevelsen paa det radioaktive vepsestikket har endelig gitt seg etter noen dager.
PS2. Joern har gjort kalenderen vaar tilgjengelig for alle sa naa kan besoekende se hvor vi burde vaere hen til enhver tid. Sorry mamma og pappa at jeg ikke rakk aa slaa opp en oversikt paa kjoeleskapet. ;)

oj, oj, oj

Da er klokken 22.43 og jeg registerer at jeg ennå ikke har lagt meg, men sekken er altså pakket. Avreise fra Horten 03.50, så det er bare å innse at det ikke blir noe særlig med søvn i natt. Det vet jeg av erfaring kan bli en prøvelse for Lund på flyet i morgen ettersom han vil ha en sovende Oddvik hele veien til Kiev via Praha. Men, men, jeg kvikner til i Kiev, min gode reisekamerat!

Par siste oppdateringer på bloggen:

1) Lagt til vår eminente kalender, som Jørn har stått for under planleggingen. Tar forbehold om endringer underveis, selvfølgelig, som på alle gode reiser. Ligger en liten i sidebaren, mens en større med agenda/reiseprogram ligger nederst på siden. For de som måtte være interessert. Det er i første omgang foreldre som har etterlyst dette, i alle fall mine: "Men når reiser du? Og hvor reiser du når?"... Well, here you go, people.

2) Lagt en flickr badge i sidebaren også, dvs bildeoppdateringer fra flickrsiden min. Det spørs om jeg for lastet opp noen bilder og lagt der, men kanskje. Man vet jo ikke. Bildene som ligger der nå er kun pene landskapsbilder fra Norge i påvente på ukrainske solsikker og armenske steinkors.

Har fått en herlig tøysete skrittteller (takk Frode!) som har havnet i sekken. Tenkte jeg kanskje kunne se hvor mange skritt det blir på turen i fire uker. Skal holde skrittteller-interesserte gående oppdatert!

Skjegget mitt har vært en bekymring for Jørn ettersom passbildet mitt er en skjeggfri Oddvik. Har stusset det i dag, og lar høvelen ligge hjemme. Skjeggtrimming hos fremmede barberere er en ypperlig anledning til å bli kjent med folk. Så vi får se da, blir det stuss allerede i Odessa, mon tro?

Om et døgn er vi på Yaroslav-vandrerhjemmet i Kiev!

Feriefølelse, tomhet og..... reisefeber??

Bare timer gjenstår før det er klart for avreise. Kl. 03.50 forlater vi Horten i morgen tidlig, eller jeg bør vel si natt til i morgen.

Følelsene strømmer på! Nå er turen her endelig. Turen som vi har planlagt i flere måneder!
I slutten av februar tok vi det første spadetaket. Den gang virket det hele som en fjern drøm. Men nå er den her - drømmen.
Uten helt å vite hva uttrykket "reisefeber" betyr, så vil jeg si at jeg har reisefeber nå.
De siste ukene har jeg uttallige ganger sagt "hadet" og "god sommer" til venner og bekjente. Jeg hater å ta farvel. Merkelig egentlig. For denne gangen tar jeg farvel for fire usle uker. Min turkamerat Morten går det ofte mer enn fire uker mellom hver gang jeg ser. Hvorfor slik drama nå? Det lurer jeg på!
Kanskje er det fordi vi forlater det trygge norske samfunnet, og begir oss ut i det ukjente? Landene er ukjente, men jeg er da ikke fremmed for å oppleve ukjente land og mennesker...
Dette er femte året på rad hvor jeg forsvinner avgårde på ukjent mark. Ved samtlige fire foregående reiser har jeg hatt lignende følelser på forhånd, men har alltid landet trygt på bena og hatt knakende gode sommerferier.
Kanskje er det fordi vi begir oss til land vi vet ufattelig lite om når alt kommer til alt? Kanskje er det uvissheten om hvor trygt landene er?
Georgia er jeg spent på. Vakkert - garantert, men kanskje det mest usikre landet... Men hvem er sikker i vest-europa? Nyhetskanalene i dag er proppfulle av nyheten om nok et terrorforsøk i London. Kanskje Georgia faktisk er det tryggeste stedet vi kan dra? Langt bort fra terror og andre farer. For hvem gidder vel å fylle en varebil proppfull av eksplosiver, spikre og andre farligheter i Tbilisi, Kazbegi eller Odessa for den saks skyld!?!

Kanskje det er alt dette som fyller meg nå som faktisk er reisefeber? Håp, glede, frykt, tomhet, bekymring, et hav av både positive og negative følelser... Vet du hva, jeg tror faktisk jeg har nevnt symptomene på reisefeber! Og min feber er høy!!