skepsis og fordom

Endelig ferie! Og tiden for innlegg med forberedelser, reisefeber, vaksinasjoner, informasjon og før-reise filosofi begynner å renne ut. Nå er det på tide å legge seg på vingene og skinnene snart - endelig!

Venner og familie har uttrykt litt skepsis og stusset over reisevalget i sommer. Ukraina? Revolusjon der, er det ikke? Georgia? Hm, ok. Hvorfor drar dere dit? Det beste svaret jeg i alle fall kan gi er at vi drar for å lære, se nye steder, døyve nysgjerrigheten samtidig som vi skal feriere. Simple as that.

Sikkerhet er jo et gjentagende tema for et reisemål som ikke er så fremtredende i nyhetene eller på pensum. Det er fortsatt en del politisk uenighet i Ukraina mellom statsminister Janukovitsj og president Jusjenko. Valget er utsatt til september, og eksperter spår politisk uro i lang tid framover, men det vil ikke skape alvorlige problemer ettersom landet går godt. Men det er en kjensgjerning at landet er splittet mellom pro-ukrainere vest for Dnepr og russisktalende ukrainere øst for elven som deler landet i en nord-sør akse.

Vi skal også til Tsjernobyl om en ukes tid på en dagstur. Dette er et område nord for Kiev som fortsatt er sterkt preget av katastrofen som rammet atomkraftverket den 26. april 1986. Kolleger på skolen jeg jobber kan fortelle om at de holdt barna inne når det regnet i friminuttene i Trondheim og selv kan jeg huske at vi ikke kunne spise lam og frittgående sau og ikke minst uttrykk som bequerel. Det er klart det skremmer, men utfra hva vi kan forstå er slike dagsturer trygge og i regi av statlige økologiske organisasjoner. Jeg tror det kan bli skremmende, interessant og lærerikt. Det er visst mer radioaktivitet på en transatlantisk flygning enn en dag i Tsjernobyl.

Sikkerhet er et komplisert anliggende. Det er utbredt fattigdom mange steder hvor vi skal, men samtidig utbredt gjestfrihet. Det er vanskelig å vite i hvilken grad vi vil føre oss utrygge, men på UDs landsider handler stort sett rådene om å holde seg unna mørke bakgater og passe på lommeboka. Altså, ikke helt ulikt Oslo S eller alle kjøpesentre i Norge.

Det velmenende rådet som så langt har vært pussigst har nok vært rådet om å passe oss for tsjekkiske jenter.

Jeg gleder meg stort til fire uker i fire nye land, treffe nye mennesker med historier å fortelle - men sikkerhet skal ikke tas for lett på hvor enn turen måtte gå. Nettopp derfor har vi med oss både reiseapotek og sunn fornuft.

Syv råd og tre vink

For snart seks år siden skrev søstra mi en epost til meg før hun skulle ut på en lengre reise. Hun lurte på om jeg hadde noen råd. Det fikk meg til å tenke. Heldigvis har jeg tatt vare på den svarmailen og slike punkter kan være fint å ha med seg før en drar på seg ryggsekken igjen.

1. Med åpent sinn kommer man så meget lengre. Senk standarden hjemmefra, fjern skylappene og ta med en klype skepsis. Verden der ute forholder seg ganske sikkert helt annerledes enn hjemme. Hold hodet kaldt og ta ikke alt innover deg med engang, hvis det er mulig. Kultursjokk er garantert, men ta gjerne små "pauser", ta med en bok om noe helt annet og les litt et stille sted når ting blir drøyt.

2. Fordøy inntrykkene så godt du kan - ellers blir det forstoppelse i knotten. Snakke med andre reisende om opplevelsene.

3. Snakk med menneskene som lever livet sitt der du reiser. Prøv med engelsk, hvis ikke kommer man langt med kroppsspråk. Kontakt med barn er alltid givende og spikrer seg fast i hukommelsen. Men ikke klapp dem på hodet, det er ubehagelig for alle barn - det er jo noe alle vet.

4. Ta masse bilder! Ikke bare sånn at andre kan forstå litt av reisen din, men også for din egen del. Du vil alltid angre hvis du er kjip på knipsinga. Men ta andre bilder enn de opplagte motivene (de er ofte dørgende kjedelig etterpå). Ta bilder av folk (spør med vennlig mine først) og hverdagsscener. Bilder av fattigdom er vrient - tenk deg om to ganger. Føl på kroppen hva som føles bra og ikke så bra.

5. Tenk fem ganger gjennom hva du putter i kroppen! Du kommer garantert til å være hyperkritisk de første dagene på reise, men så slapper du godt av etterhvert når du blir varm i trøya. Spis kun kokt, stekt og når det gjelder frukt så skrell alt selv (vask henda først, da). Styr unna vannmelon og andre vannholdige frukter og grønnsaker. Masse rare bakterier som kroppen kanskje ikke har oppholdstillatelse for. Tenk alltid på hva som går inn i munnen og magen. Puss tennene i kjøpt vann ellers får du amøbisk dysenteri som meg. Dumt. Dumt. Dumt. Drikk masse vann, men kjøpevann. Ha alltid med ei flaske på buss/tog og på vandringer. Svett i linninga - vann, vann.

6. Ikke pes. Folk flest på kloden vår har et avslappet forhold til tid. Må du vente på en forsinket buss - så ikke la deg irritere, men nyt den ekstra tiden - all tid er plusstid. Ta det rolig. Du blir sikkert oppørt, forbanna, lei og tverr på reisen så ikke mist motet. De slitsomme øyeblikkene er også øyeblikk som er fine i minnene når du kommer hjem.

7. Vær kreativ, men smart. Tenk gjerne alternativt til hva andre turister gjør. Gå rundt tempelet og se hva som ligger bak. Ta bilder fra uventede vinkler, snakk med den sjenerte jenta som selger is og ikke ligg helt fremst i sightseingracet.

8. Sov. Blir sikkert litt urytme i kroppen på vei til målet så bruk litt tid til å komme inn i rytmen igjen. Benytt anledninger hvor det er lite som skjer og kroppen er trøtt til å snike deg til en powernap. Sov gjerne på bussen (men du vil gå glipp av ting utenfor...), spar på kreftene og la tankene flyte med landskapet utenfor.

9. Filosofer. Drit i bereiste folk og Marco Polo. Du er den første som drar de stedene du skal i ditt liv. Ikke glem det. Hva jeg sier, guidebøker eller andre bedrevitere, dette er din opplevelse alene. Tenk litt for deg selv over hvorfor tingene henger sammen slik de gjør på de stedene du besøker.Gjør deg opp meninger og la tankene flyte i tid og rom. Det er reise.

10. Del med andre. Del opplevelsen med dine medreisende, det er de du kommer til å dele turen med senere. Ikke glem de hjemme - spar på minnene og de gode historiene. Bruk en penn - de er til for å skrive ned ting. Men ikke fortell alt på en gang ved hjemkomst. Minner er som god vin - de må modnes - litt etter litt - uslepne diamanter som du kan hente fram ved leirbål og i strandkanten med venner og familie. Husk - dette er en del av livet ditt - og vil være med å forme deg som menneske - på godt og vondt.

April 2002
Tokyo,
Morten