Showing posts with label thor heyerdal. Show all posts
Showing posts with label thor heyerdal. Show all posts

Friday, July 27, 2007

Guttetur til Qobustan

- Thor Heyerdal! Yes, he was here. Three times. But he was only interested in the boats. Your are vikings? Hehe.

Susende avgaarde paa den nyasfalterte Silkeveien soerover langs Det kaspiske hav har gutta akkurat stoppet paa AzPetrol for en Pepsi. Kamil, sjaafoeren, Farzad, en selvlaert guide fra Qobustan, og d'herrer Morten og Joern. Rundt oss er det semioerken og odemark, og temperaturen ligger godt oppunder 40 et sted. Det kaspiske hav ser fristende ut med sin bedragerske turkise farge, men i disen skimtes et titalls oljeplattformer og lasteskip som forteller om noe annet.

Stoevete Qobustan var i steinalderen ikke fullt saa stoevete og de etterlot seg hulemalerier av jakt, dansende mennesker og Heyerdals baater. Vi forsoekte oss uten guide foerst, men tenkte oss om igjen da vi traff paa et skilt som tilsa at det var slanger i buskaset. Farzad kom oss til unnsetning og viste oss vakre tegninger fra steinalderen. Heyerdal kom hit for aa finne bevis for sin kontroversielle Odinteori. Den postulerte at Odin var fra dette omraadet rundt Det kaspiske hav og reiste nordover til Skandinavia hvor han endte opp som vikingens gud. Odin var altsaa en virkelig konge, fra Det kaspiske hav - mente Thor. Beviset? Skipene.

Tegningene av skipene i Qobustan er enkle, men vakre og slaaende like vikingenes baater. Mange mener Heyerdahl var paa de azeriske viddene, men en spennende tanke er det naa allikevel.

En annen beroemt besoekende som har vaert her var den rastloese, men initiativrike og skrivefoere centurion Julius Maximus. Han har skrevet inn en latinsk grafitti paa en stor stein litt nedenfor hulene og tegningene der. I aarhundret foer vaar tidsregning sto Julius altsaa her og hakket inn sitt navn og sin grad. Romerne var kun paa rekognisering og vendte tilbake da de ikke fant stort her. Dette er saa langt romerne kom i oest, i alle fall det oestligste beviset paa deres tilstedevaerelse her ved Det kaspiske hav - et navn foeroevrig romerne ga verdens stoerste innenlandshav.

Guttaboys suste videre forbi oljebroenner og bensinstasjoner til en av de snaaleste attraksjonene paa turen, og ogsaa kanskje i Aserbajdsjan. Gjormevulkaner. Beliggende enda mer oede i et landskap fra en planet i Star Wars promper Moder Jord smaa porsjoner graa leire og gjoerme opp fra 10-15 kilometer dype sjakter. Kamil, sjaafoeren, lot seg sjarmere av disse underlige kreasjonene ogsaa. Et pussig syn.

Paa vei tilbake til Baku kunne en se utallige mil med gass og oljeroer langs bakken, hundrevis av oljebroenner og flere rustne kraner montert paa smaa hauger. Jorden her bugner av det svarte gull noe vi ogsaa fikk se flere steder hvor oljen ligger i svarte dammer.

Zoroastrianisme, ildtilbedelse, er en av de tidligste formene for religionsutoevelse. Perserne og mennesker i Indusdalen likte ild og synes det ga mening aa tilbe den varme kilden. Det var det nok av i dette omraadet. Kamil tok oss til Atesgahtempelet som ligger et stykke nordoest for Baku. Dette er et gammelt ildtempel for ildtilbedere fra store deler av Midtoesten og oestover til India. Her kommer naturlig gass opp fra jordens indre og brenner i smaa ildsteder overbygd med et tempel. Med unntak av en hollandsk bilturist (!!) var det ingen andre besoekende i sikte. Tempelet laa naa doedt, men to flammer ble holdt gaaende. Sjaafoeren hadde aldri vaert der (ei heller til Qobustans severdigheter). Pussig.

En bevigenhetsrik fredag i Aserbajdsjan lakker og lir mot kveld. Hotel Abseron svarte til forventningene og vi nyter de siste dagene foer hjemreise. Paa nattoget hit traff vi aserbajdsjanske Ellinor og takket vaere Joerns sjarme fikk vi nummeret hennes og hjelp til aa ordne turen i dag - saa en stor takk til storsjarmoeren og ikke minst Ellinor selv!

Vi har vaert velsignet med kvinnelige guider (kvinner i landene vi har vaert har ofte hoyere utdannelse og befinner seg enten i turistnaeringen eller den sterkt voksende internasjonale bedfriftsverden) hele veien paa denne turen, men endelig fikk vi altsaa en ren guttetur! Takk ogsa til nygifte Kamil og evigunge Farzad!

Saturday, May 5, 2007

Halve reisen er forberedelsene

Idag er det litt under åtte uker før vi reiser til Ukraina og Transkaukasia, mer spesifikt Georgia, Armenia og Azerbajdsjan.

Hvem er så vi? Hvorfor skal vi til denne delen av verden? Hvor lenge skal vi reise? Hva skal vi ha med oss? Hvordan skal vi reise? Hvorfor en blogg? Kommer vi til å legge ut bilder? For hvem gjør vi det? Hvem gidder å lese dette? Spørsmålene er mange, og mange svar ligger der fremme i sommeren en gang. Nok om det. Altså, vi, det er Jørn Lund og Morten Oddvik. Det er Morten som skriver nå. Jørn og Morten har vært kamerater siden Tjernenkos dager og vi har vokst opp med glasnost, perestroika og Tsjernobyl. Vi er reisevante begge to etter reiser i Sør-Amerika, Nord-Amerika, Nord-Afrika, Europa, Asia og Osceania. Jevnt fordelt på oss begge. En kontorleder og en lærer, på vei mot halvveis i livet, og med smilet i behold. Reise har vært opplevelse og flukt, dannelse og ferie. Interessen for reise har vært på oppadgående for undertegnede etter et lengre tids etabeleringsprosjekt i Trondheim. Det var om oss.

Så hvorfor denne delen av verden? Som sagt, Tsjernobyl er en del av barndommen, og på barneskolen var alt øst for Jernteppet litt tåkelagt, som i en fryktens sky skulle vi liksom ikke lære så mye om det gigantiske landet i øst, Sovjetunionen, med alle sine kryptiske navn, kyrilliske alfabet, historie, tsarer, transibirske jernbane, samovarer, hammer og sigd, samovarer og tundra. Kart har nå i alle fall alltid interessert meg, å pugge hovedsteder, følge elver med fingeren på kart, lese historiske kart, høre om folkevandringer og fjelltopper. For egen regning må jeg kunne si at Armenia er et land som siden jordeskjelvet i 1988 har interessert meg. Inneklemt mellom Georgia, Azerbajdsjan, Tyrkia og Iran, høyt oppe i fjellene, Ararat, det hellige fjellet som ligger i Tyrkia, Nansens folkehjelp og kristendommens spede barndom. Kaukasus er et område preget av storslått natur, konfliktfylt historie og et mylder av etniske grupper. Folkemordet på armenerne i 1915 som ble debattert hett etter at den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk mottok Nobelprisen i litteratur i 2006, konflikten med Azerbajdsjan og Nagorno-Karabakh og Sovjetunionens fall. Likedan er Georgia fascinerende med sin Roserevolusjon i 2003 og Azerbajdsjans oljeboom etter årtusenskifte.

Men reisen vår starter altså i Kiev i Ukraina. Og første stopp etter hovedstaden blir Tsjernobyl, en noe morbid start muligens, men allikevel interessant historisk. Det blir spennende med nyvalget i Ukriana i sluten av mai og se hvordan det utvikler seg utover forsommeren. Vi kommer til å fortsette sørover til Odessa og Krim før vi reiser over Svartehavet til havnebyen Batumi (se bildet) i Georgia på grensen til Tyrkia. Derfra tar vi oss videre til Tblisi, forhåpentligvis en tur til Kazbegi, før vi tar oss over grensen til Armenia og Yerevan og Sevansjøen. Til slutt reiser vi til Azerbajdsjan (såfremt vi mottar pass og visum fra ambassaden snart...) og Baku og hulemaleriene (som Thor Heyerdahl forsket på under arbeidstittelen Jakten på Odin) i Qobustan.

Avreise 30. juni og hjemkoomst 29. juli. Vi gleder oss, og i mellomtiden leses det, planlegges, kart brettes ut og sekken står klar.