Pilgrimsferd i Kaukasus

I dag har vi snust paa den stengte grensen til Russland. Byen med det eventyrfremkallende navnet Vladikavkaz laa just paa andre siden av Border Closed -skiltet i passende turkise bokstaver. De som husker tragedien Beslan vet kanskje ogsaa at den landsbyen ligger litt nordvest for Vladikavkaz. Ved enden av Georgian Military Highway inntok vi lunsjen i Volvoen til vaar eminente sjaafoer Georghi mens en droess store oerner flakset over oss i et voldsomt landskap som tatt ut fra Ringenes Herre. Det georgiske skriftspraaket er nok det naermeste en kommer alvisk ogsaa for de som maatte interessere seg for det.

Vi er altsaa tilbake i vakre, men regntunge (moekkavaeret fra Nord-Europa...) Tbilisi. Vaar guide Madona og Georghi satte oss av hos pianolaererinnen Tsisiana for noen timer siden. Vi er litt oer i hue ennaa etter vind, inntrykk og gjoermeklatring opp til Tsminda Sameba-klosteret i Gergeti, balanserende paa en topp ved foten av Kazbegifjellet. Joern har nok tatt seg av detaljene rundt de eskepadene, saa jeg kan vaere det antropologiske og historiske alibiet. Madona var et oppkomme av historie og fortellinger om etniske feider i dette fjellrike landskapet (Kaukasus stammer fra arabiske geografer som kalte det Kaukaus, som betyr fritt oversatt "fjell med en haug med spraak", romerne hadde med 70 oversettere da de var paa firmatur hit i sin tid.)

Startet soendagen med kirkebesoek i tre religioner i Tbilisi, kjent for religioes toleranse i motsetning til sovjetrusserne, og fikk overvaert ortodoks-kristne messer. Var innom synagogen ogsaa, men der satt det bare en gammel kar. I moskeen var det ingen, men det er andre boller paa fredagene, tenker jeg.

Var innom Georgias foerste hovedstad Mtskheta etter Tbilisiguiding saa Jvariklosteret paa nok en hoyde (de har det med aa plassere de hoyt til fjells) foer vi kjoerte til Ananuri ved elveattributten Mtkvari, som renner gjennom Tbilisi. Spiste lunsh en route og smakte kachapuri, georgisk ostepai (smakfullt etter noen munnfuller), tarragonlemonade (kledelig groenn) og kharguli, innbakte lammeboller sausa i urter og frekke groennsaker (litt soelete aa spise for Oddvik, men ellers godt).

Kazbegituren har jo Joern tatt seg av, alt jeg kan si er at det var, paa tross av gjoerme, svette, taake og x-antall kuruker, en spektakulaer tur opp til toppen med Joern og Madona (Georghi kula`n i Volvoen). Kan oppfordre alle til aa tune inn paa georgisk tv ikveld foroevrig, ettersom vi ble filmet paa toppen. Det var nemlig festival og et liten landsby paa toppen (litt som paaskefjellet i Norge).

Georgia var ett av de foerste landene som ble kristne, hele 700 aar foer Norge (omtrent). Det merkes i dette landet. Det er mye religioesitet. Georgierne er sterkt troende, men stemningen er slabberasaktig inne i klostrene med plundring, graating og boenner i en salig blanding. Et ikon av Jesus som blunka gjorde inntrykk, tidlig hologram effekt (ikke ulikt de klistremerkene som foelger med i Donald Duck-bladene). En daap med mye hoi og stoey sitter igjen paa netthinnen ogsaa, likesaa alle de gamle kvinnene i sorgens farge sort i sandaler og oesende regnvaer paa vei opp til Tsminda Sameba-klosteret.

Mange fortellinger om middelalderens feider, russernes overgrep og stolte georgiske dyder for aa beskytte aerverdige kirker fra det 4 og 5-aarhundre.

Blir en dag til i Tbilisi foer vi vender nesa soerover til Yerevan og Armenia.

Ord for dagen: Madlobt! Takk paa georgisk.