oj, oj, oj

Da er klokken 22.43 og jeg registerer at jeg ennå ikke har lagt meg, men sekken er altså pakket. Avreise fra Horten 03.50, så det er bare å innse at det ikke blir noe særlig med søvn i natt. Det vet jeg av erfaring kan bli en prøvelse for Lund på flyet i morgen ettersom han vil ha en sovende Oddvik hele veien til Kiev via Praha. Men, men, jeg kvikner til i Kiev, min gode reisekamerat!

Par siste oppdateringer på bloggen:

1) Lagt til vår eminente kalender, som Jørn har stått for under planleggingen. Tar forbehold om endringer underveis, selvfølgelig, som på alle gode reiser. Ligger en liten i sidebaren, mens en større med agenda/reiseprogram ligger nederst på siden. For de som måtte være interessert. Det er i første omgang foreldre som har etterlyst dette, i alle fall mine: "Men når reiser du? Og hvor reiser du når?"... Well, here you go, people.

2) Lagt en flickr badge i sidebaren også, dvs bildeoppdateringer fra flickrsiden min. Det spørs om jeg for lastet opp noen bilder og lagt der, men kanskje. Man vet jo ikke. Bildene som ligger der nå er kun pene landskapsbilder fra Norge i påvente på ukrainske solsikker og armenske steinkors.

Har fått en herlig tøysete skrittteller (takk Frode!) som har havnet i sekken. Tenkte jeg kanskje kunne se hvor mange skritt det blir på turen i fire uker. Skal holde skrittteller-interesserte gående oppdatert!

Skjegget mitt har vært en bekymring for Jørn ettersom passbildet mitt er en skjeggfri Oddvik. Har stusset det i dag, og lar høvelen ligge hjemme. Skjeggtrimming hos fremmede barberere er en ypperlig anledning til å bli kjent med folk. Så vi får se da, blir det stuss allerede i Odessa, mon tro?

Om et døgn er vi på Yaroslav-vandrerhjemmet i Kiev!

Pakkeliste

Første gangen jeg skulle ut på en langreise lagde jeg en herlig nerdete skjematisk pakkeliste. Den har jeg faktisk funnet fram nå, og det viser seg at den ikke er så dum allikevel, men en fin hjelp i økonomisk pakking. Det er i alle fall en start! :-)

En kanal for alle inntrykk

Har alltid vært litt usikker på hva reisefeber innebærer... Er det 1) En generell uro for hva reisen innebærer av forberedelser, planlegging, reiserute og farer? eller er det 2) En kriblende glede over ferien som ligger foran en med alle de opplevelsene det fører med seg?

Jeg befinner meg for tiden i en malstrøm av semesteravslutning i lærergjerningen med rapporter, skoleturer, tentamner, retting, eksamner, change-overs og blomsterinnkjøp. En naturlig konsekvens av dette er selvfølgelig at jeg ikke har rukket å ta denne berømte reisefeberen innover meg i større grad. Min fantastiske reisemakker og selvutnevnt overnattingsansvarlig (for deler av reisen i alle fall ;-)) har allerede booket oss tur til Tsjernobyl, overnatting i Kiev og ferja over Svartehavet. Jeg har med andre ord litt å gjøre opp for overfor herr Lund. Men jeg håper å kunne bidra og ta igjen for det tapte engasjementet på turen. Om ikke annet så har jeg fått denne bloggen opp å gå. Det har skjedd en del spennende ting siden vi åpnet den, selv om den store "blæsten" til venner og familie ikke helt ennå er offentliggjort. Men det kommer om litt!

Gjesteboka er en kjærkommen gammel traver, som besøkende nå kan skrive hilsner til oss på tur og fortelle om deres eskepader i sommer. Gjesteboka liggger i sidebar'n under det fjollete bildet av oss. Ellers er jeg veldig kry over reiseskya vår med tags fra alle postene etter frekvens. Trykk på en tag i reiseskya og vips får du opp postene hvor det stikkordet er. Dette er ikke fullt så spennend ennå, men det skal nok bli andre boller når vi først er på veien.

Utover det har jeg satt opp en mobilbloggtjeneste fra min mobil slik at jeg kan poste fra den på tur. Litt spent på hvordan dette vil fungere i praksis, det avhenger jo av tilgjengelighet, mobilnett og dekning. Har et mål om å kunne bruke teknologien på best mulig måte, og det betyr at den ikke skal bli altoverskyggende for nettopp hvorfor vi reiser - for å oppleve, slappe av og se nye steder uten å måtte halse til nærmeste internettkafé for å hamre den 10 eposter til venner og familie. En kanal for alle inntrykk. Kunne vært et bra slagord det... Hehe.

Fikk testa sekken min på overnattingstur med skolen. Den sitter som et skudd. Forholdsvis nye fjellsko fra fjoråret fikk også en ny vår med såler, så jeg håper at jeg skal bli spart for de verste gnagesårene.

Jørn er bursdagsbarn i morgen! Skriv en liten bursdagshilsen i gjesteboka, da vel!

Ting begynner å falle på plass!

Om 18 dager er vi underveis til Kiev, Ukraina. Det nærmer seg avreise med stormskritt med andre ord.

I dag er overnatting i Kiev og tur til Tsjernobyl ordnet.
International Youth Hostel Yaroslav skal få æren av å huse oss i 3 netter. Et vandrerhjem som høster ok kritikker fra både reisehåndbøker og brukere av hostelworld.com.

Valget for arrangør av turen vår til Tsjernobyl falt til slutt på Solo East Travel. Us $215 forlanger de pr. stk. når to stykker drar sammen. Det er dyyyrt! Men forhåpentligvis vil det være verdt pengene og en tur vi sent kommer til å glemme. Og er vi heldige så kommer det flere reisende til som også skal til Tsjernobyl denne dagen med samme arrangør som oss. Og da vil prisen synke - akkurat det gjør ikke noe!

vaksiner

Da var vaksinene i boks! Jeg var skråsikker på at jeg hadde styr på vaksinekortet mitt etter tidligere reiser og vaksinasjoner, men når dagen kom var det naturligvis borte vekk som dugg for solen... Men jeg troppet nå opp på Reisevaksiner Trondheim hvor jeg måtte fylle ut et skjema for tidligere vaksiner og annet personlia. Etter beste evne forsøkte jeg å huske hvilke helsemessige fordelaktige substanser jeg har fått injisert i armen min i løpet av årenet løp. BCG'en er jo klar, '93 eller deromkring, polio... hm, ja, i skoletiden det også, så stivkrampe, i militæret eller på grunnskolen? Også var det før backpackinga... Kolera, tyfus, hepatitt A og B, japansk encefallitt (sprekt navn!) og malaria. Men var det ikke slik at en kunne få en vaksinasjon nummer to og være dekket livet ut? Hm, men hvilken var det? Mange spørsmål altså da jeg ankommer sykepleieren som skal stå for vaksinasjonene.

Det viser seg at jeg er dagens første "pasient"/"reisende" (stryk det som ikke passer), og jeg blir tatt vel i mot. Gjennom samtalen har hun rukket å sette to sprøyter i venstre overarm, lagt drikkemedisin mot kolera i veska mi(inkludert brosjyrer som "Reise - Til deg som skal ut og reise; beskytt deg og dine mot hepatitt." og "La magen din få ferie også")samt fyllt ut et nytt slikt et gult vaksinasjonskort med samtlige vaksinasjoner jeg har fått utfra skolegang, militærtjeneste og tidligere reisemål. Så der står det ramset opp, 1999 DiTe Booster (Satt i Forsvaret, 10 år), 1999 Polio 10 år etc. Så ryddig og greit!

Vel ute i resepsjonen med alle reisebladene og en heftig regning hadde jeg endelig fått oversikt over kroppens flytende forsvarsverk. Nå må jeg bare passe på å ikke miste det forbaskede vaksinasjonskortet igjen...

Cirkus visum Aserbajdsjan

Å få visum til Aserbajdsjan skulle vise seg å ikke være det enkleste i verden. Det burde være det, men underveis var det mange skjær i sjøen.

Allerede 2. april begynte vi arbeidet med å få visum til Aserbajdsjan. Stemningen var "tøft med visum og greier". Akkurat den stemningen skulle snu seg noe.
Først måtte vi fylle ut visumsøknaden, noe som var plankekjøring. To passbilder er også grei skuring. Betalingen for visumet var også greit, selvom det tok noen dager å få sjekken fra Nordea som oppfylte ambasadens krav.

Noen dager etter påske var imidlertid alt klart. Jeg gikk på posten og sendte alt avgårde til ambasaden i London - i god tro selvfølgelig. Vedlagt var også såkalte "internasjonale svarkuponger". Dette er verdikuponger som ambasaden skulle bruke som betaling for retursendingen (som av sikkerhetsmessige hensyn selvfølgelig skulle sendes rekomandert). "Letter Of Invitation" hoppet vi elegant over, siden vi hadde hørt at vi ikke trengte det (selvom det stod som krav).

Noen dager senere mottok vi en mail fra ambasaden som bekreftet at de hadde mottatt søknadene våres. MEN, vi måtte ha "Letter Of Invitation". Ok greit nok, vi aksepterte det. Desverre var ikke det det eneste punktet som ambasaden hadde å utsette på søknaden vår. Vi hadde sendt for få internasjonale svarkuponger, og som om ikke det var nok, de var for gamle!!! Posten hadde solgt oss verdikuponger som hadde gått ut på dato 31.12.06. At det går an...
Nu vel. Morten fikk ordnet "Letter Of Invitation" gjennom Stantours (det var selvfølgelig ikke gratis dette heller). Og fikk også sendt avgårde gyldige svarkuponger i rett antall.
Resten skulle være greit tenkte vi!

Men dagene gikk, og vi hørte ikke noe. Til slutt sendte vi en purremail til ambasaden og lurte på om alt var i orden og om de kunne skynde seg litt.
Vi fikk raskt svar tilbake at passene våres skulle sendes fra London samme dag (15. mai). Bra!

Tirsdag 22. mai kom endelig hentelappen til retursendingen i postkassa mi! Jeg løp bort på postkontoret for å hente den. Men der var det ikke noe brev til meg... Hva? Det må være en dårlig spøk!
Nei da! Hentelappen hadde korrekt blitt sendt til meg, mens selve konvolutten hadde blitt sendt til Kjøpmannskjær!! Er det mulig???
Nå er det slik med rekomanderte sendinger at alt går via Oslo. Hvis du velger å sende noe rekomandert til naboen din, så må det innom en sentral i Oslo først. Dette av sikkerhetsmessige hensyn.
Så vår konvolutt ble altså sendt fra London 15. mai, ankom Oslo 20. mai, fikk seg en tur til Kjøpmannskjær, før det ble sendt tilbake til Oslo. Torsdag 24. mai kl. 08.48 ankom den ENDELIG Horten! Makan til Cirkus!

Desverre var det ikke noe kult visum, slik som russerne har. Nei, kun et vanlig stempel... Men nå har vi det hvert fall :o)
Sluttpris for visumet: Ca. kr. 1000,- pr. pers. I tillegg kommer en del arbeid og selfølgelig mye frustrasjon.

Vi fikk oss hvert fall en nyttig lærepenge! Det lønner seg absolutt å være ute i god tid når man skal søke om visum!

Til slutt et ironisk hurra for Posten Norge! De solgte oss gammel vare og klarte å feilsende den rekomanderte retursendingen vår!

PS! Skal vi gjøre alvor av neste års planer om å dra til Turkmenistan, Usbekistan, Kasakhstan, Tadsjikistan og Kirgisistan bør vi vel begynne med visumsøknadene dagen etter vi kommer hjem fra årets tur ;o)

reiserute for tourcaucasus

Med Google Maps og Google Earth kan du nå altså "prøvereise" (forutsatt at du har Google Earth)vår sommerferie. Har lagt opp reiseruta vår slik den ser ut nå, men den kommer nok til å endre seg litt både før reise og under turen. Håper å legge ut geotaggede bilder på sikt også, samt mer informasjon.

Det er klart at det ikke vil bli mulig under turen, men forhåpentligvis litt før og litt etterpå. Det er ganske tøft!

jeg snører min sekk

Jørn har nettopp forlatt Trondheim etter en flott langhelg i Barteby! Takk for besøket, kompis!

Nasjonalfeiring, fest og fanteri, shopping og god mat har vært ingredienser. En del samtale har naturligvis også dreiet seg om tourcaucasus. Jørn kunne melde før han kom at han hadde mottat en mail fra Aserbajdsjans ambassade i London hvor de kunne fortelle at de har sendt passene våre i posten. Til Jørns store ergrelse spesifiserte de ikke hvorvidt våre visum var innvilget. Så det spenningsmomentet gjenstår altså. Forhåpentligvis mottar vi passene tidlige kommende uke!

Ellers inkluderte shoppingen vår på fredag innkjøp av sekk (bilde) til undertegnede. Dette med sekker er en pussig ting. Under tidligere reiser har jeg fått et forhold til 75litern, den mørkegrønne kvapsete saken jeg drasset rundt et trettitalls kassetter bla etter jeg gikk til innkjøp av en gullfarget walkman i Bangkok (i mangel på musikk...), mens den lille røde 45litern har vært en trofast følgesvenn i innland og utland. Men det var på tide med en ordentlig slitesterk rakker denne gangen, en 60liter+10. Så gjenstår det å se da, om ryggsøylen blir venner med denne karen i Kazbegi...

Mental note: Imorgen må jeg ringe å bestille time for de vaksinene.

Litt utålmodig nå...

Om 7 uker befinner vi oss i Ukraina. Det begynner å klø seriøst i reiseføttene våres!

Men mest av alt begynner vi å bli utålmodige - for hvor blir det av visumene våres til Aserbajdsjan? Vi har gledet oss til å få denne visumsaken i boks helt siden vi begynte å jobbe med den i påsken.
Det skal ikke være enkelt, ei heller billig... Totalprisen for visumet havnet på rundt kr. 1000,- pr. person. I tillegg kommer en del "brydderi".
Den aserbajdsjanske ambasaden var raskt på banen når de ikke var fornøyd med hva vi opprinnelig hadde sendt dem. Ikke bare hadde vi utelatt det meget viktige "Letter Of Invitation" til Aserbajdsjan, men vi hadde også sendt for få av postens verdikuponger til dem. Verdikuponger som de skulle bruke til å betale returportoen med. Og som ikke det var nok - verdikupongene vi hadde sendt dem hadde gått ut på dato!! Ja jeg skjønner at dette nok ikke skapte det beste bildet av oss hos ambasadefolka. Men vi handlet kun i god tro!

Jeg vil ha passet mitt! Normalt sett så skal ikke utstedelse av et visum ta mer enn 4-5 arbeidsdager (jeg synes nå det er lenge og jeg...). Nå har det tatt tre eller fire ganger så lang tid! Og de har heller ikke svart på forespørselen Morten sendte for 6 dager siden om hvordan ting lå an. Nei, ligger ikke passene våre i postenkassen min i dag, så vanker det en purremail for våre venner ved ambasaden.

Med blogg på tur

Tanken om å etablere en blogg for denne turen sprang ut av en erfaring fra tidligere reiser og den uendelige korrespondansen til venner og familie på svette internettkaféer fra Vladivostok til Venezia. Derfor tenkte jeg som så; "Hvorfor ikke sette opp en side for oss begge slik at vi kan poste alle meldinger om opplevelser fra veien, matforgiftninger, vakre fjellturer og fuktige fester?" Som sagt, så gjort.

Når dette skrives er bloggen ennå ikke gjort kjent for venner og familie, for det er nettopp de denne er ment for, ettersom jeg ønsker å "få den opp" først. Vi har postet litt her allerede, og jeg jobber med å gjøre siden litt mer interessant og oppdatert. Jeg har et ønske om at siden skal inneholde noe nytt hver dag når vi er på tur i juli. Det er omtrent 30 dager på veien, og hver dag vil vi oppleve noe nytt. Bilder blit tatt og inntrykk vil strømme på. Jeg vil lage en link til Flickr-siden min med opplastede bilder, og en Twitter-badge er allerede i sidebaren (hvor umiddelbare meldinger kan tikke inn fra togsetet). Andre tanker og idéer melder seg også med både kartfunksjonalitet og diverse lenker. Hovedpoenget, og hovedutfordringen, blir å holde siden oppdatert for venner og familie hjemme, men også for ettertiden og vår egen del.

Innvendingene for et slikt påfunn er jo mange. En reise som dette burde jo også være en reise bort fra teknologi og konstant tilstedeværelse på nettet. Vi burde nyte opplevelse der vi er, og ikke være så opptatt av å formidle våre inntrykk til verden til enhver tid. Og sant nok, det er jo i sannhet et eksibisjonistisk foretagende. Men det er to hovedargumenter for en slikt påfunn. Det ene er behovet for venner og familie, spesielt familie, å ha muligheten til å logge seg på og se hvordan ståa er med matlysten til Jørn og fotsvetten til Morten. Det andre er vårt eget behov for å dokumentere våre reiseopplevelser for etteriden, for vår egen del. Det vil være en fin side med bilder og tekster som vil minne oss på nedturer og oppturer fra tourcaucasus.

Dette med bloggens navn, tourcaucasus, fortjener en kommentar. Vi begynner jo, trossalt, reisen i Kiev i Ukraina. Hele 10 dager vil vi tilbringe i dette gigantiske landet. Som Jørn skrev her tidligere, har vi ulike preferanser til de ulike landene. I planleggingen har det blitt hetende tourcaucausus ettersom det er der store deler av reisen kuliminerer. Personlig opplever jeg Ukraina som et sikkert kort (det gjenstår jo å se), mens Georgia, Armenia og Aserbajdsjan, i den rekkefølgen, er dertil mer ukjente og usikre. Det fascinerer. Både språklig, kulturelt og historisk skiller disse tre landene seg fra hverandre. Det blir litt av en tur, og det, ja, det tror jeg fortjener en blogg. Og forhåpentligvis, så vil både lesere og undertegnede lære litt på veien også.

mort