Booming Baku

Det glinser faktisk av olje der Det kaspiske havs boelger slaar mot Primorskyparken nede ved den groenne boulevarden. Etter en foersteklasses togtur fra Tbilisi til Baku var vi altsaa framme. Grenseovergangen var en saerdeles varm affaere, men vi kom oss inn i Aserbajdsjan til slutt.

Skuffelsen laa blant kamelene da vi endelig knotet oss fram i gamlebyen i Baku til beskjedne (og mystiske) 1000 Camels Hostel. En liten mann (kameldriveren?) som jobbet der kunne ikke engelsk, og det var kun 8 kameler til disposisjon og de var til gjengjeld steinharde senger. Etter en promenade rundt i medinaen og gaagatene fant vi Hotel Abseron nede ved sjoen. Vi tok en sjefsavgjoerelse og booket oss for de resterende tre nettene. Fin utsikt, litt Miami 1971, men skitt la gaa.

Baku er en storby med nesten 2 millioner innbyggere, litt flere azeris snakker engelsk visstnok enn deres kaukasiske fettere og kusiner (har ikke faatt det bevist ennaa), og ting er litt dyrere enn de foregaaende landene.

For min egen regning maa jeg si at jeg ser fram til aa komme hjem paa soendag. Det har vaert en enestaaende reise med fjellkjeder av inntrykk og hav med impulser. Ser fram til aa komme hjem aa fordoye alt sammen med bilder og svett sekk.

Foerst er det langweekend ved Det kaspiske hav paa Hotel Abseron.

Nye grenser og nyyydelig landskap!

Tilbake i Yerevan etter en todagerstur rundt om i det sydlige og syd-oestlige Armenia. Og vi har for tredje gang sjekket inn hos de trivelige jentene paa Envoy Hostel sentralt i Yerevan.

I gaar kl. 10 dro vi avsted med Regular Tours som skulle vise seg aa bli en tur som vi vil huske resten av livet!

Mort og meg var de eneste paa denne turen og vi hadde god plass ombord i en romslig minibuss med plass til 8 personer. Sjaafoeren vaar var en trivelig eldre kar ved navn Sam, og guiden var den yndige 22 aarige Lyli. Knakende koselige folk begge to!

Foerste stopp paa turen var Khor Virap. Et gammelt kloster som ligger flott til ved foten av Ararat og kun et steinkast fra grensa til Tyrkia. Neste stopp var Noravank - et gammelt kloster/kirke som ligger utrolig flott til omringet av hoeye fjell og dype daler! Morten knipset villig i vei bilder av klosteret, og hoerte noeye etter hva Lyli hadde aa fortelle. Selv stod jeg aa latet som om jeg forstod hva de to snakket om og egnet resten av oppmerksomheten min til det spektakulaere landskapet.
Etter litt lunsj, hvor vi igjen kom litt i klameri med den lokale vepsen (ingen ble stukket), fortsatte vi til Jermuk. Et sted som ligger flott til og er for et luksussted aa regne for rike armenere. Stedet er fullt av sunne helsesteder og spasentre. Minneralriktvann florerer i omraadet, og vi fikk smake naturlig mineralriktvann som holdt temperaturer fra 35 grader og opp til 55 grader. Spesielt godt smakte det ikke, men jeg tror kanskje vi fikk en liten smak av den beroemte ungdomsskilden.

Siste stopp i gaar var Sissian hvor vi skulle tilbringe natten. Selve byen Sissian er en heller soevning by som ikke har enormt mye aa by paa. Vi tok inn paa byens eneste hotell og i gaar kveld inntok vi en bedre middag i hotellets restaurant. Paa menyen stod tradisjonell armensk mat. Og det var riktig saa godt! Og snakken gikk livlig for seg - en trivelig kveld med andre ord. Med til historien hoerer ogsaa at vi paa det tidspunktet ikke befant oss langt fra grensen til Iran! Nok et spennende land med andre ord rett rundt svingen.

I dag var det tidlig opp. Lyli hadde beordret oss opp til frokost kl. 08. Dette fordi Mort hadde graatt seg til at vi skulle ta turen innom kirkegaarden i Noratus.
Foerst paa menyen i dag stod dog Armenias svar paa Stonehenge, Karahunj. Jeg har ikke selv vaert i Stonehenge i England, men jeg har sett bilder derfra. Og armenias svar var noe helt annet, men unikt og flott paa sin maate. En rekke store steiner var samlet paa et lite omraade. Noen av dem hadde hull i seg og hadde blitt brukt som "verktoey" til aa observere stjerner. Landskapet rundt var selvfoelgelig helt nydelig!

Vi fortsate turen til Selim, noe jeg gledet meg til. Dette er et gammelt handelssted som laa paa den beroemte silkeveien. Det blir bare tull aa igjen si at naturen rundt var flott, men det var den! Helt utrolig flott!!!! (Synd vi har problemer med aa laste opp bilder til bloggen vaar!) Langt der oppe i fjellene paa ca. 2500 meters hoeyde laa handelsstasjonen! Det var helt stille, ikke en lyd og luften var saa frisk at den fikk luften i Horten til aa virke som rene gasskameret. Nyyydeilg sted!

Nest siste stopp paa turen var Morts hjertebarn, kirkegaarden i Noratus. Akkurat dette var ikke helt min greie, saa her overlater jeg detaljene til min reisekamerat.

Siste stopp var Lake Sevan. Det vil si, selve innsjoeen hadde vi for lengst sagt hallo til, men vi skulle finne oss et flott utsiktspunkt, samt finne oss et sted helt nede ved fjaera hvor vi kunne beundre en av verdens hoeystbeliggende innsjoer (Titicaca er selvfoelgelig nr. 1). Og det gjorde vi. Innsjoen laa forholdsvis rolig og paa motsatt side reiste hoeye fjell seg.

Helt nede i fjaera holdt Mort og meg paa aa faa oss et ufrivillig bad. Vi stod og fjaaset og tullet paa hva vi trodde var en stor og stoedig stein. Det var det ikke! Det var en stor klump med veldig kompakt sand som plutselig bestemte seg for at den ikke ville ha oss som gjester lenger. Men spretne som vi er kom vi oss unna i rene James Bond stilen, med kun sand i skoa og litt vann paa shortsen.

Naa er turen slutt og det var som nevnt en meget minnerik tur som i tillegg var svaert billig! Ca. 925 kroner og det inkluderte bil, sjaafoer, guide, 2 x lunsj, middag, drikke underveis og en natt paa hotell. Bra saker, heia Armenia!

Til slutt kan jeg opplyse om at det mystiske vandrerhjemmet i Baku - 1000 Camels Hostel faktisk ser ut til aa eksistere. Jeg har faat noestet opp at de har flyttet, i tillegg fant jeg hjemmesiden deres og booket derfra uten aa maate ut med noe depositum. Jeg har faatt mail tilbake fra vandrerhjemmet om at bookingen er mottatt, saa alt virker aa vaere i sin sjoeneste orden.

Da gjenstaar bare en natt her i Yerevan, turen tilbake til Tbilisi og en natt der, foer vi er klare for nattog til Baku.

Fortsettelse foelger....

Et mysterium...??

Fortsatt i Armenias sjarmerende hovedstad Yerevan. Vi flytter litt ut og inn av Envoy Hostel. Foerste natten sov vi her, mens vi i natt maatte innfinne oss med aa bo hjemme hos noen siden Envoy var fullt. Vi delte leilighet med to franskmenn (mor og soenn). Men naa er vi heldigvis tilbake hos de hyggelige jentene paa Envoy.
I morgen drar vi paa organisert todagers tur til Lake Sevan og omraadene rundt.

Leserne vaare lurer kanskje paa hvorfor overskriften heter "Et mysterium"!?!
Ok her er grunnen - mens Morten er ute aa traaler gatelangs i Yerevan, har jeg tatt plass paa datalabben her paa Envoy blant annet for aa ordne overnatting i Baku. Jeg har for lengst sett meg ut et vandrerhjem (Bakus eneste) i Baku - 1000 Camels Hostel. Dette virker som et bra vandrerhjem med god beliggenhet.

Men saa.... Via Hostelworld skulle jeg for en liten halvtime siden inn aa booke overnatting.
Det fine med Hostelworld er at andre reisende som ogsaa har booket gjennom Hostelworld kan gi karakterer og kommentarer til stedet. Og under kommentarer har en stakkars kar fra Kroatia bare for noen dager siden skrevet at stedet ikke finnes!!!! Hverken han eller de lokale fant stedet...

Da begynner jeg aa lure! Og jeg vil hvert fall ikke booke noen overnatting, betale depositum og gi fra meg kredittkortopplysninger hvis stedet ikke finnes!!

Hmmmm.... Dette er et mysterium som hentet ut fra en Broedrene Dal serie!

Fortsettelse vil utvilsomt foelge.....

Irritasjon, frustrasjon og mye mer i Tbilisi

Nok en dag har ankommet. For vaar del startet den i et stille og rolig tempo.
Vi bestemte oss i morgentimene i dag for at vi blir boende hos pianolaererinnen en natt til - til tross for at hun er forholdsvis dyr. Men det praktiske spilte inn her.

Nu vel. Vi hadde bestemt oss for aa ordne togbilletter til Baku den 24. juli i dag, samt bussbillett til Yerevan med avreise i morgen.

Vi tok apostlenes hester i bruk og gikk til togstasjonen. Der fikk vi dagens foerste lille skuffelse. De selger kun togbilletter inntil fem dager i forveien, og siden det er syv dager til vi skal reise ble det altsaa ingen billetter... Jeg ble mektig irritert paa dette toevete systemet!!!

Vi fortsatte turen til en av de tre busstasjonene i Tbilisi, Ortajala. Vi hadde lest i begge guideboekene vaare at det var her bussene til Yerevan gikk fra. Det var selvfoelgelig FEIL! Vi fant kun busser som skulle til Tyrkia og Hellas. Hva pokker er dette tenkte vi.

Uansett saa fikk vi samlet hodene vaare og ble enige om aa ta turen innom vaar hjelpsomme venninna Nini hos Caucasus Travel. Men foerst etter en bedre lunsj paa en kinesisk snobberestaurant.

Nini var hjelpsom som alltid og ringte rundt og fant ut at bussene til Yerevan gikk fra busstasjonen Didube. Hun fant samtidig ut naar den gaar i morgen og litt informasjon om Armenia.

Ninis gode humoer fikk oss i bedre humoer, og tross i to bomturer i dag saa er formen og humoeret naa paa topp igjen og vi gleder oss til avreise Yerevan i morgen kl. 09.35 fra DIDUBE busstasjonen.

Til slutt vil jeg komme med en liten, nei stooor oppfordring!
Alle som er innom bloggen vaar boer, skal og maa legge igjen bevis for at de har vaert her! Enten i form av en hilsen i gjesteboka eller via en kommentar til noe av det vi har skrevet.
Det er merkelig stille fra noen av dere som vi regner med foelger oss paa veien, og jeg har personlig maatte troeste Morten et par ganger naar store blanke taarer har rullet nedover kinnet hans.

Etter en slik skjennepreken, er det vel paa sin plass og ogsaa rette en takk til Nina og Audun som er vaare mest trofaste lesere og kommentatorer!

Daarlig vaer ingen hindring!

Vaares todagers tur paa "Georgian Military Highway" naadde sitt hoeydepunkt i dag. Fottur i fjellene rundt Kazbegi. Noe vi begge har sett frem til lenge!

Selve turen begynte i gaar morges med avreise fra Tbilisi. Sjaafoer var en hyggelig stille kar ved navn Georgi (som vi doepte om til Goggen for enkelhets skyld). Guiden var en trivelig 29 aarig jente med det flotte navnet Madona.
Paa veien nordover var vi innom en mengde kirker og klostre. Kanskje ikke helt undertegnedes kopp te, men jeg skal aerlig innroemme at det var flotte bygg som laa utrolig flott til!

For aa gjoere en lang historie kort - vi ankom Gudauri ved 17.30 tiden i gaar ettermiddag. Turen oppover var intet annet enn breathtaking! hoeye fjel, dype daler og flotte farger! Men hele tiden fikk vi beskjed fra Madona om at "this is nothing, just wait until we get to Kazbegi tomorrow". Ok tenkte jeg, men her skrur du altsaa opp forventningene...
Et splitternytt flott lite hotell skulle vaere vaart hjem for en natt i Gudauri. Paa hotellet moette vi selvfoelig ogsaa to svensker som var ute paa en lignende tur som oss. Saa meninger og erfaringer ble utvekslet.

Kl. 09.00 i morges startet vi paa den toeffeste delen av "Georgian Military Highway". Turen fra Gudauri opp mot Kazbegi. Standarden paa veien var alt annet enn bra - steinete og j*****, men utrolig sjarmerende! Desverre var ikke vaeret paa vaar side. Og selv om jeg hadde danset soldans i hele natt (i soevne vell og merke), saa var det langt mellom solgloettene. Taake og skyer omringet fjellene. Saa utsikten ble ikke helt hva vi forventet, men den var alikevel flott! Jeg toerr ikke tenke paa hvordan den er i klarvaer!!! Etterhvert ankom vi et regntungt Kazbegi. Og vi ble med ett enige om at det var lurt at vi dro paa organisert tur hit. Kazbegi by var ikke akkurat tilrettelagt for turister av vaar kaliber.

Vi begynte umiddelbart turen opp mot Tsminda Sameba-klosteret, eller Holy Trinity som det ogsaa blir kalt. Uheldigvis, evt. heldigvis (alt etter som), saa var det festivitaser paa gang i klosteret denne dagen, og folk hvalfartet dermed opp den utrolig bratte og ugjestmilde groennkledde fjellsiden. Kombinert med regn ble dette en krevende tur mot toppen for alle og en hver.

Men vi kom opp, og beloenningen lot ikke vente paa seg. Selv med regntunge skyer hengende rett over hodene vaares og med tykk taake fikk vi gode inntrykk av hvor inn i hampen flott dette klosteret ligger!!! At det i tillegg ligger omtrent 1 times strabasioes gaatur fra Kazbegi sentrum paa 2147 meters hoeyde er intet annet enn utrolig! Vi sugde inn inntrykk, friskluft og lagret dem alle sikkert paa harddisken, foer vi tok fatt paa nedturen.

Deretter satt vi kursen videre nordover mot grensen til Russland! Etter en liten halvtimes kjoeretur paa en vei i enda daarligere forfatning var vi ved grensen til Russland. Grensen i seg selv er stengt for utlendinger og var egentlig ikke noe hurra meg rundt. Men det var utrolig fascinerende aa staa lang hjemmefra paa grensen til et land som ogsaa gode gamle Norge grenser til! Og behoever jeg aa si at omgivelsene var utsoekte? Vel, jeg gjoer det, det var flotte omgivelser. Og ca. 200 meter fra den russiske grensen inntok vi dagens lunsj. Og over hodene vaares svevde gigantiske oerner. Fantastisk opplevelse!!!

Etter lunsjen gjenstod kun den lange hjemturen til Tbilisi, og kl. 17.00 var vi trygt tilbake hos pianolaererinnen som vi skal bo hos i natt (ogsaa) som tilfeldigvis ligner den amerikanske skuespillerinnen Sally Field.

Paa timeplanen for i morgen staar det kjoep av bussbillett til Yerevan (avreise 18. juli) og togbillett fra Tbilisi til Baku (avreise 24. juli).

Fortsettelse foelger....

Fra sjømannsliv til fjellandskap

Etter lange dager til sjoes paa MS Greifswald har vi naa endelig kommet oss til Tbilisi. Bysantisk byraakrati, post-sovjetisk apati og maritim stillstand kostet oss en ekstra dag paa ankeret utenfor ankomsthavnen Poti. Det var en pinefull lang dag med innslag av moldovisk brandy, tyske pensjonist-globtrottere, polske backpackere og georgisk vodka. Nok om det. Sjoemannslivet har maatte gi etter for fjell og daler.

Sto opp grytidlig i dag for omsider aa faa passene tilbake med georgisk stempel og trasket ut i regnvaeret i Mad Max-landskapet som havneomraadet Poti var. Kastet oss inn i en matrushka sammen med andre backpackere fra Polen, Tsjekkia og Ungarn. Kom oss til et marked inne i byen, vekslet penger og hamstret broed fra en babushka og Gorbatsjovs yndlingsvann Borjumi. Fem timer paa svingete veier langs elver og bratte aaskammer, passerte en doedsulykke som hadde krevd to liv og fikk oss nok en gang til aa innse galskapen i trafikken her (samme daarskapen i Ukraina). Landskapet var veldig groent og frodig, kuer og husdyr overalt, midtstreken, ved autovernet og paa tissestoppene. Regnet gav seg endelig og solen kom fram da vi naadde maalet for dagen, Georgias hovedstad Tbilisi.

En fantastisk herlig beliggende hovedstad, knepent mellom knaus og knoes. Borger og kirkespir blandet med signoyenere, vennlige georgiere og kosmopolitisk stemning. Booket to-dagers tur til Kazbegi hos Caucuasus Travel (takk til Nini Murvanidze!) Madona og George skal ta oss til Kaukasus i morgen.Tsisiana er vaar husvert i kveld, i et velmoeblert hjem litt utenfor sentrum. Saers herskapelig. Da vi ventet kom nabokona og ba oss inn i bakgaarden hennes paa iste og fersk frukt fra traerne hennes - opg en interessant samtale om Georgia naa og da.

En fin ankomst til Georgia omsider. Gleder meg stort til Kazbegi i morgen!

Over og ut fra Morten hos Prospero`s Books i Tbilisi, Georgia!

PS> Minner, og beklager, om at vi fortsatt har problemer med aa laste opp bilder. Men vi kan love at vi tar masse, og fine, bilder, som blir postet saa snart det lar seg gjoere (mest sannsynlig ved hjemkomst...) De beste bildene forestiller en jo seg selv i hodet.

Yalta vårt Yalta

Dette er badeby nummer én for russere og ukrainere. Et skilt kalte det sågar Sharm-el Yalta, noe som sikkert kan stemme. Promenaden står ikke tilbake for Middelhavets mange turistfeller. Musikken er gjennomgående Modern Talking og Dr. Alban. Vi bor i en knøttliten leilighet med en mor og hennes tenåringsdatter. Jørn koser seg med ukrainske bakevarer og Morten gjør som russerne; drikker pivo. Vårt lille Syden altså! Som reklamen her sier: Let's roam!

Ting begynner å falle på plass!

Om 18 dager er vi underveis til Kiev, Ukraina. Det nærmer seg avreise med stormskritt med andre ord.

I dag er overnatting i Kiev og tur til Tsjernobyl ordnet.
International Youth Hostel Yaroslav skal få æren av å huse oss i 3 netter. Et vandrerhjem som høster ok kritikker fra både reisehåndbøker og brukere av hostelworld.com.

Valget for arrangør av turen vår til Tsjernobyl falt til slutt på Solo East Travel. Us $215 forlanger de pr. stk. når to stykker drar sammen. Det er dyyyrt! Men forhåpentligvis vil det være verdt pengene og en tur vi sent kommer til å glemme. Og er vi heldige så kommer det flere reisende til som også skal til Tsjernobyl denne dagen med samme arrangør som oss. Og da vil prisen synke - akkurat det gjør ikke noe!

Litt utålmodig nå...

Om 7 uker befinner vi oss i Ukraina. Det begynner å klø seriøst i reiseføttene våres!

Men mest av alt begynner vi å bli utålmodige - for hvor blir det av visumene våres til Aserbajdsjan? Vi har gledet oss til å få denne visumsaken i boks helt siden vi begynte å jobbe med den i påsken.
Det skal ikke være enkelt, ei heller billig... Totalprisen for visumet havnet på rundt kr. 1000,- pr. person. I tillegg kommer en del "brydderi".
Den aserbajdsjanske ambasaden var raskt på banen når de ikke var fornøyd med hva vi opprinnelig hadde sendt dem. Ikke bare hadde vi utelatt det meget viktige "Letter Of Invitation" til Aserbajdsjan, men vi hadde også sendt for få av postens verdikuponger til dem. Verdikuponger som de skulle bruke til å betale returportoen med. Og som ikke det var nok - verdikupongene vi hadde sendt dem hadde gått ut på dato!! Ja jeg skjønner at dette nok ikke skapte det beste bildet av oss hos ambasadefolka. Men vi handlet kun i god tro!

Jeg vil ha passet mitt! Normalt sett så skal ikke utstedelse av et visum ta mer enn 4-5 arbeidsdager (jeg synes nå det er lenge og jeg...). Nå har det tatt tre eller fire ganger så lang tid! Og de har heller ikke svart på forespørselen Morten sendte for 6 dager siden om hvordan ting lå an. Nei, ligger ikke passene våre i postenkassen min i dag, så vanker det en purremail for våre venner ved ambasaden.