Reiselengsel?

Et par minutter over midnatt natt til mandag 30. juli var Tour de Caucasus ubenhørlig slutt. Da ankom vi Horten igjen. En tur som ble begynt planlagt i slutten av februar er nå historie.

Når vi forlot Ukrania begynte hjemlengselen å melde seg, men et par dager inn i Georgia ble både reisetøflene og trøya varme igjen. For min egen del har spesielt de siste to ukene gått sinnsykt fort. Det virker som i går at vi tok inn på hotell i Sisian i Armenia, Boulevarden i Baku virker bare noen timer unna (vell det er den jo også). Det er en liten verden vi lever i!

Hjemturen i går gikk i og for seg knirkefritt. Latterlig flyplass i Baku med idiotisk sikkerhet. Tross i tre sikkerhetssjekker fikk jeg med meg ikke mindre enn 1 liter vann gjennom samtlige sikkerhetssjekker... Seks timer på flyplassen i Kiev gikk sakte, men greit.
Og på flyplassen i Riga møtte vi ingen andre enn våre to gode kamerater Frode og Eivind. De viste ikke at vi var der og vi viste ikke at de hadde tilbragt en langhelg i Riga. Nok en gang - liten verden!
Flyet fra Riga var desverre to timer forsinket, men med gjensynsglede på forskudd gikk de timene fort.

Alt godt har en ende, og personlig vil jeg gjerne rette en stor takk til venner og familie av både Morten og meg som har fulgt oss gjennom de siste fire ukene.
Men den største takken skal Morten Oddvik ha! Et strålende reisefølge som har måtte tåle mye pepper og mobbing fra bølla Jørn i løpet av turen! Men jeg mener det bare godt ;o)
Skal si det var rart å våkne alene hjemme hos meg selv i dag - det var veldig stille!!!

Men jeg gir meg ikke med dette! Jeg vil allerede nå reise mer - jeg har ikke hjemlengsel lenger, jeg har REISELENGSEL!