Etterpå

Vel tilbake i Trondheim sitter en med haugevis av bilder, sterke inntrykk om landskap og mennesker som føles langt unna, men allikevel trygt forvart innenfor pannebrasken. Det er fortsatt langt igjen til at jeg har fordøyd det hele, men en lang og fin høst med mye regn skal nok sørge for at jeg skal få lagt ut bilder, skrevet en artikkel eller to (forhåpentligvis) og til og med også kanskje laget et bok eller to om turen.

For det var en spesiell tur, til annerledes steder. Jeg har gjort meg opp meninger om steder jeg likte bedre enn andre og dannet meg tanker om levemåte og levestandard. Jeg forsøker å se forbi alle bildene og ekstremitetene, skrelle det hele ned til erfaringen som en reise er.

Bloggleflingen har også vært en nyttig og spennende erfaring. En blogg med et ytringsbehov er straks en mer spennende blogg. Det er nok ikke så mange besøkende her nå lenger, men har du stukket innom så skal du vite at jeg er ydmyk og takknemlig for alle besøkende. En viktig ting har jeg også lært, begrens deg! Jeg har nok skrevet litt for langt ved enkelte anledninger, men det får jeg sette på kontoen for overivrig entusiasme.

Nå - tilbake til hverdagen!

Booming Baku

Det glinser faktisk av olje der Det kaspiske havs boelger slaar mot Primorskyparken nede ved den groenne boulevarden. Etter en foersteklasses togtur fra Tbilisi til Baku var vi altsaa framme. Grenseovergangen var en saerdeles varm affaere, men vi kom oss inn i Aserbajdsjan til slutt.

Skuffelsen laa blant kamelene da vi endelig knotet oss fram i gamlebyen i Baku til beskjedne (og mystiske) 1000 Camels Hostel. En liten mann (kameldriveren?) som jobbet der kunne ikke engelsk, og det var kun 8 kameler til disposisjon og de var til gjengjeld steinharde senger. Etter en promenade rundt i medinaen og gaagatene fant vi Hotel Abseron nede ved sjoen. Vi tok en sjefsavgjoerelse og booket oss for de resterende tre nettene. Fin utsikt, litt Miami 1971, men skitt la gaa.

Baku er en storby med nesten 2 millioner innbyggere, litt flere azeris snakker engelsk visstnok enn deres kaukasiske fettere og kusiner (har ikke faatt det bevist ennaa), og ting er litt dyrere enn de foregaaende landene.

For min egen regning maa jeg si at jeg ser fram til aa komme hjem paa soendag. Det har vaert en enestaaende reise med fjellkjeder av inntrykk og hav med impulser. Ser fram til aa komme hjem aa fordoye alt sammen med bilder og svett sekk.

Foerst er det langweekend ved Det kaspiske hav paa Hotel Abseron.

Farvel Ukraina

Etter et skoleeksempel paa forgangen sovjetisk byraakrati med en utflukt(tok oss to timer totalt tur/retur med matrushkas (minibusser)) til Odessas utkantstroek for aa faa stemplet ett papir for avreisen er vi naa pakket og klare for Svartehavet og Georgia. Vi har saagar booket oss to-dagers tur til Kazbegi soendag til mandag ogsaa. Guide Nini Murvadize ringte da vi var paa tur i stad. Georgia blir spennende - litt usikker paa hva som venter oss der.

MS Greifswald ligger i alle fall til kai litt nord for Illychevsk (soer for Odessa) hvor vi skal innfinne oss kl. 20.00 ikveld. En lilla minibuss med stjerner (!) skal plukke oss opp der og kjoere oss til immigrasjons- og tollkontoret.

Fram til da slapper vi av paa Black Sea Backpackers. Ukraina har vaert en fin opplevelse, et storslagent land og folk. Selv om de tilsynelatende er sure og innesluttede hele tiden har jeg faatt bevist ved et par anledninger at saa ikke er tilfelle. Turisme er nytt her, en reisejournalist jeg pratet med mente at det fortsatt kommer til aa ta fire-fem aar foer det blir mainstream. Turistinfrastrukturen maa bli mye bedre og engelskkunnskapene bedres. Med fotball EM i 2014 (?) sammen med Polen kan ting skje, eller boer skje.

Minner som dukker opp naa er parkorkesteret i Odessa, is og pils paa stranda i Yalta og stambula i Kiev. Det kommer sikkert mer naar hodet faar tid til aa fordoye inntrykkene. Odessa har jeg veldig lyst til aa komme tilbake til om noen aar.

Men foerst ... til sjoes!

Reaktor 4

Blå himmel over reaktor 4 hvor 9 tonn radioaktivt avfall ble blåst til himmels i april 1986.

Tsjernobyl - barndommens skrekk

Da var vi hjemme fra dagsturen til Tsjernobyl.
Vi ble hentet i morges kl. 09.00 og av gaarde bar det. Det skulle vise seg at vi var i det heldige hjoernet naar det gjalt prisen for gildet. Vi hadde smart nok sagt ja til at andre kunne bli med paa turen vaar. Slik skulle det bli billiger for alle involverte.
Opprinnelig skulle turen koste $215 pr. stk. Men siden en amerikaner og et svensk ektepar ble med fikk vi alle turen for $145 pr. stk. Penger spart, penger tjent.

Etter to timers kjoeretur var vi innenfor exclusion sonen 30 km fra reaktoren. Spenningen steg. Vi gjorde et kort stopp og moette guiden vaar og fikk en lett introduksjon.
Totalt er det tre check-pointer. 30, 20 og 10 km fra reaktoren. Og plutselig saa var den der i det fjerne, reaktor nr. 4 ved Tsjernobylanlegget. Vi stoppet og fikk tatt noen bilder av den paa avstand. Samtidig fikk vi vite at fra naa av var det ikke lov aa ta bilder. Dette skulle vise seg aa ikke vaere helt rett. Vi skjoente ikke helt regelvaerket med hvor vi kunne og hvor vi ikke kunne ta bilder. Men guiden vaar risikerte 3 dager i fengsel dersom noen av oss tok bilder av reaktoren fra feil sted. For fire dager siden var han svaert naer aa havne i fengsel.

Morten ble foroevrig stukket av en radioaktiv veps, men guiden var mer opptatt av at vi ikke traakka i den radioaktive mosen. Saa slik gik man altsaa forbi nedgravde landsbyer og overgrodde stier var paa enhver antydning til mosegrodde forekomster. Inne i et offisielt-liknende bygg fikk vi en enormt grundig gjenomgang av ulykkens omfang og redningsarbeidet av Julia - som kunne sine ting. Etterpaa bar det til Pripyat, en av de forlatte landsbyene. Det var en smule sproett. Litt som aa reise tilbake til 1986 med tomme blokker, restauranter, hoteller, parker og ikke minst en bisarr fornoyelsespark med parishjul og radio(aktive)biler (sic).

Hoydepunktet var kanskje besoeket hos 77 aar gamle Maria, som bodde i ei gammal koie i en annen landsby. Hun hadde mistet mann og to barn etter at de hadde blitt utsatt for straaling. Maria var av den gjestfrie typen og boed oss paa toerket fisk, egg, broed, friske tomater, fiskepudding (?) og hjemmebrent! Det var det siste som var det viktigste for henne at vi tok i mot. Skepsisen ble doyvet etter et par slurker og dynket med et par blingser broed.

Det hele besoeket ble avsluttet med en fire-retters lunsj paa hvit duk og god stemning. Joern hadde i loepet av dagen utropt Maria til sin nye bestemor og kokka under lunsjen til sin egen mor. Det er mye stemoderlighet i landet her.

Naa er vi tilbake i Kiev, litt oer i hue av en pratsom New Yorker og sulten paa mer av Ukraina som har vist seg fra en gjestfri side i dag, men Tsjernobyl var alt i alt en merkelig opplevelse.

Dyakooyoo!

Syv råd og tre vink

For snart seks år siden skrev søstra mi en epost til meg før hun skulle ut på en lengre reise. Hun lurte på om jeg hadde noen råd. Det fikk meg til å tenke. Heldigvis har jeg tatt vare på den svarmailen og slike punkter kan være fint å ha med seg før en drar på seg ryggsekken igjen.

1. Med åpent sinn kommer man så meget lengre. Senk standarden hjemmefra, fjern skylappene og ta med en klype skepsis. Verden der ute forholder seg ganske sikkert helt annerledes enn hjemme. Hold hodet kaldt og ta ikke alt innover deg med engang, hvis det er mulig. Kultursjokk er garantert, men ta gjerne små "pauser", ta med en bok om noe helt annet og les litt et stille sted når ting blir drøyt.

2. Fordøy inntrykkene så godt du kan - ellers blir det forstoppelse i knotten. Snakke med andre reisende om opplevelsene.

3. Snakk med menneskene som lever livet sitt der du reiser. Prøv med engelsk, hvis ikke kommer man langt med kroppsspråk. Kontakt med barn er alltid givende og spikrer seg fast i hukommelsen. Men ikke klapp dem på hodet, det er ubehagelig for alle barn - det er jo noe alle vet.

4. Ta masse bilder! Ikke bare sånn at andre kan forstå litt av reisen din, men også for din egen del. Du vil alltid angre hvis du er kjip på knipsinga. Men ta andre bilder enn de opplagte motivene (de er ofte dørgende kjedelig etterpå). Ta bilder av folk (spør med vennlig mine først) og hverdagsscener. Bilder av fattigdom er vrient - tenk deg om to ganger. Føl på kroppen hva som føles bra og ikke så bra.

5. Tenk fem ganger gjennom hva du putter i kroppen! Du kommer garantert til å være hyperkritisk de første dagene på reise, men så slapper du godt av etterhvert når du blir varm i trøya. Spis kun kokt, stekt og når det gjelder frukt så skrell alt selv (vask henda først, da). Styr unna vannmelon og andre vannholdige frukter og grønnsaker. Masse rare bakterier som kroppen kanskje ikke har oppholdstillatelse for. Tenk alltid på hva som går inn i munnen og magen. Puss tennene i kjøpt vann ellers får du amøbisk dysenteri som meg. Dumt. Dumt. Dumt. Drikk masse vann, men kjøpevann. Ha alltid med ei flaske på buss/tog og på vandringer. Svett i linninga - vann, vann.

6. Ikke pes. Folk flest på kloden vår har et avslappet forhold til tid. Må du vente på en forsinket buss - så ikke la deg irritere, men nyt den ekstra tiden - all tid er plusstid. Ta det rolig. Du blir sikkert oppørt, forbanna, lei og tverr på reisen så ikke mist motet. De slitsomme øyeblikkene er også øyeblikk som er fine i minnene når du kommer hjem.

7. Vær kreativ, men smart. Tenk gjerne alternativt til hva andre turister gjør. Gå rundt tempelet og se hva som ligger bak. Ta bilder fra uventede vinkler, snakk med den sjenerte jenta som selger is og ikke ligg helt fremst i sightseingracet.

8. Sov. Blir sikkert litt urytme i kroppen på vei til målet så bruk litt tid til å komme inn i rytmen igjen. Benytt anledninger hvor det er lite som skjer og kroppen er trøtt til å snike deg til en powernap. Sov gjerne på bussen (men du vil gå glipp av ting utenfor...), spar på kreftene og la tankene flyte med landskapet utenfor.

9. Filosofer. Drit i bereiste folk og Marco Polo. Du er den første som drar de stedene du skal i ditt liv. Ikke glem det. Hva jeg sier, guidebøker eller andre bedrevitere, dette er din opplevelse alene. Tenk litt for deg selv over hvorfor tingene henger sammen slik de gjør på de stedene du besøker.Gjør deg opp meninger og la tankene flyte i tid og rom. Det er reise.

10. Del med andre. Del opplevelsen med dine medreisende, det er de du kommer til å dele turen med senere. Ikke glem de hjemme - spar på minnene og de gode historiene. Bruk en penn - de er til for å skrive ned ting. Men ikke fortell alt på en gang ved hjemkomst. Minner er som god vin - de må modnes - litt etter litt - uslepne diamanter som du kan hente fram ved leirbål og i strandkanten med venner og familie. Husk - dette er en del av livet ditt - og vil være med å forme deg som menneske - på godt og vondt.

April 2002
Tokyo,
Morten