En kanal for alle inntrykk

Har alltid vært litt usikker på hva reisefeber innebærer... Er det 1) En generell uro for hva reisen innebærer av forberedelser, planlegging, reiserute og farer? eller er det 2) En kriblende glede over ferien som ligger foran en med alle de opplevelsene det fører med seg?

Jeg befinner meg for tiden i en malstrøm av semesteravslutning i lærergjerningen med rapporter, skoleturer, tentamner, retting, eksamner, change-overs og blomsterinnkjøp. En naturlig konsekvens av dette er selvfølgelig at jeg ikke har rukket å ta denne berømte reisefeberen innover meg i større grad. Min fantastiske reisemakker og selvutnevnt overnattingsansvarlig (for deler av reisen i alle fall ;-)) har allerede booket oss tur til Tsjernobyl, overnatting i Kiev og ferja over Svartehavet. Jeg har med andre ord litt å gjøre opp for overfor herr Lund. Men jeg håper å kunne bidra og ta igjen for det tapte engasjementet på turen. Om ikke annet så har jeg fått denne bloggen opp å gå. Det har skjedd en del spennende ting siden vi åpnet den, selv om den store "blæsten" til venner og familie ikke helt ennå er offentliggjort. Men det kommer om litt!

Gjesteboka er en kjærkommen gammel traver, som besøkende nå kan skrive hilsner til oss på tur og fortelle om deres eskepader i sommer. Gjesteboka liggger i sidebar'n under det fjollete bildet av oss. Ellers er jeg veldig kry over reiseskya vår med tags fra alle postene etter frekvens. Trykk på en tag i reiseskya og vips får du opp postene hvor det stikkordet er. Dette er ikke fullt så spennend ennå, men det skal nok bli andre boller når vi først er på veien.

Utover det har jeg satt opp en mobilbloggtjeneste fra min mobil slik at jeg kan poste fra den på tur. Litt spent på hvordan dette vil fungere i praksis, det avhenger jo av tilgjengelighet, mobilnett og dekning. Har et mål om å kunne bruke teknologien på best mulig måte, og det betyr at den ikke skal bli altoverskyggende for nettopp hvorfor vi reiser - for å oppleve, slappe av og se nye steder uten å måtte halse til nærmeste internettkafé for å hamre den 10 eposter til venner og familie. En kanal for alle inntrykk. Kunne vært et bra slagord det... Hehe.

Fikk testa sekken min på overnattingstur med skolen. Den sitter som et skudd. Forholdsvis nye fjellsko fra fjoråret fikk også en ny vår med såler, så jeg håper at jeg skal bli spart for de verste gnagesårene.

Jørn er bursdagsbarn i morgen! Skriv en liten bursdagshilsen i gjesteboka, da vel!

Med blogg på tur

Tanken om å etablere en blogg for denne turen sprang ut av en erfaring fra tidligere reiser og den uendelige korrespondansen til venner og familie på svette internettkaféer fra Vladivostok til Venezia. Derfor tenkte jeg som så; "Hvorfor ikke sette opp en side for oss begge slik at vi kan poste alle meldinger om opplevelser fra veien, matforgiftninger, vakre fjellturer og fuktige fester?" Som sagt, så gjort.

Når dette skrives er bloggen ennå ikke gjort kjent for venner og familie, for det er nettopp de denne er ment for, ettersom jeg ønsker å "få den opp" først. Vi har postet litt her allerede, og jeg jobber med å gjøre siden litt mer interessant og oppdatert. Jeg har et ønske om at siden skal inneholde noe nytt hver dag når vi er på tur i juli. Det er omtrent 30 dager på veien, og hver dag vil vi oppleve noe nytt. Bilder blit tatt og inntrykk vil strømme på. Jeg vil lage en link til Flickr-siden min med opplastede bilder, og en Twitter-badge er allerede i sidebaren (hvor umiddelbare meldinger kan tikke inn fra togsetet). Andre tanker og idéer melder seg også med både kartfunksjonalitet og diverse lenker. Hovedpoenget, og hovedutfordringen, blir å holde siden oppdatert for venner og familie hjemme, men også for ettertiden og vår egen del.

Innvendingene for et slikt påfunn er jo mange. En reise som dette burde jo også være en reise bort fra teknologi og konstant tilstedeværelse på nettet. Vi burde nyte opplevelse der vi er, og ikke være så opptatt av å formidle våre inntrykk til verden til enhver tid. Og sant nok, det er jo i sannhet et eksibisjonistisk foretagende. Men det er to hovedargumenter for en slikt påfunn. Det ene er behovet for venner og familie, spesielt familie, å ha muligheten til å logge seg på og se hvordan ståa er med matlysten til Jørn og fotsvetten til Morten. Det andre er vårt eget behov for å dokumentere våre reiseopplevelser for etteriden, for vår egen del. Det vil være en fin side med bilder og tekster som vil minne oss på nedturer og oppturer fra tourcaucasus.

Dette med bloggens navn, tourcaucasus, fortjener en kommentar. Vi begynner jo, trossalt, reisen i Kiev i Ukraina. Hele 10 dager vil vi tilbringe i dette gigantiske landet. Som Jørn skrev her tidligere, har vi ulike preferanser til de ulike landene. I planleggingen har det blitt hetende tourcaucausus ettersom det er der store deler av reisen kuliminerer. Personlig opplever jeg Ukraina som et sikkert kort (det gjenstår jo å se), mens Georgia, Armenia og Aserbajdsjan, i den rekkefølgen, er dertil mer ukjente og usikre. Det fascinerer. Både språklig, kulturelt og historisk skiller disse tre landene seg fra hverandre. Det blir litt av en tur, og det, ja, det tror jeg fortjener en blogg. Og forhåpentligvis, så vil både lesere og undertegnede lære litt på veien også.

mort