Flanering blant palassene

I dag var dagen for spankulering og flanering i Odessas gater. Liker denne byen mer og mer etterhvert som jeg blir bedre kjent med gatene. Etter moetet med Tarasenko ruslet jeg ned til Pusjkinmuseet med den opplagte adressen Puskinskaya 13. Der satt det fire babushskas parate i hvert sitt rom, redo til aa slaa paa lysbryteren etterhvert som jeg trasket over den ene doerstokken etter den andre. Det var ikke allverden aa se paa hvis man ikke behersker russisk (leser kyrillisk noenlunde greit naa, men det hjelper lite hvis en ikke forstaar ordene man leser...) Noen brev og favorittboeker til Alexander, bla. Shakespeare, Voltaire og Lord Byron.

Alexander Pusjkin har vel en statue og et museum i hver russisktalende by, fra Vladivostok til Odessa. Etter politiske dikt i Tsarist-Russland ble han sendt i eksil til Khisinau i Moldova, hvor han mistrivdes stort. Kompiser fikk ham til Odessa, hvor han storkoste seg og skrev bla romanen Eugene Onegin og diktet Bachiseraifontenten (som for oevrig befinnner seg i landsbyen Bachiserai paa Krimhalvoya ved storkhanens palass etter de krimenske tatarenes dager). Odessamuseet var lite og litt moerkt, med unntak av da jeg traadte inn i rommene. Veldig stroembesparende.

Spaserte videre nedover Pusjkinskaya til nummer 10 hvor et fordums lyseblaatt palass huser Odessas Museum for vestlig og oestlig kunst. En Rembrandt og en Michelangelo i temmelig usikre omgivelser var mindre imponerende enn selve palasset. Det var blitt tatt stusselig vare paa, men pokkers saa staselig det maa ha sett ut en gang! En rikmannsfant ved navn Abazov hadde til og med en Thaulow (norsk kunstmaler) i samlingen pluss en haug memorbilia fra Japan og Kina. Saert og herlig sproett.

Svingte nedom Potemkintrappene hvor gammelkommunistene hadde moenstret til demonstrasjon, men det ble ikke helt det samme som i 1905 saa jeg ruslet videre ned til Vorontsov-monumentet med sine eggehvite kollonader og utsikt til havnen. Avsluttet med en liten lunsj foer jeg kjopte frimerker til Joern og meg paa posthuset i (nok et) vakkert bygg i rennessanse- og rokokkostil, postet tre postkort uten aa skrive Norge paa saa de kommer nok aldri lenger enn Kiev...

Tilbake paa vandrerhjemmet, hvor vi er blitt svaert saa hjemmekjaere, hadde husmor Joern vasket ferdig toeyet vaert og misjonaeramerikanerne var paa vei ut igjen. Japaneren Akimoto, en kulthelt paa sovesalen allerede, kom seg heller ikke avgaarde i dag morges til Moldova ettersom han drakk en flaske pils for mye i gaar kveld.

Joern og jeg ruslet ned til Primorskyboulevarden i stad og tok noen pils paa en groenn benk og noet ettermiddagssola. Litt spent paa om MS Greifswald gaar i morgen kveld eller onsdag. Tiden vil vise.