Reaktor 4

Blå himmel over reaktor 4 hvor 9 tonn radioaktivt avfall ble blåst til himmels i april 1986.

skepsis og fordom

Endelig ferie! Og tiden for innlegg med forberedelser, reisefeber, vaksinasjoner, informasjon og før-reise filosofi begynner å renne ut. Nå er det på tide å legge seg på vingene og skinnene snart - endelig!

Venner og familie har uttrykt litt skepsis og stusset over reisevalget i sommer. Ukraina? Revolusjon der, er det ikke? Georgia? Hm, ok. Hvorfor drar dere dit? Det beste svaret jeg i alle fall kan gi er at vi drar for å lære, se nye steder, døyve nysgjerrigheten samtidig som vi skal feriere. Simple as that.

Sikkerhet er jo et gjentagende tema for et reisemål som ikke er så fremtredende i nyhetene eller på pensum. Det er fortsatt en del politisk uenighet i Ukraina mellom statsminister Janukovitsj og president Jusjenko. Valget er utsatt til september, og eksperter spår politisk uro i lang tid framover, men det vil ikke skape alvorlige problemer ettersom landet går godt. Men det er en kjensgjerning at landet er splittet mellom pro-ukrainere vest for Dnepr og russisktalende ukrainere øst for elven som deler landet i en nord-sør akse.

Vi skal også til Tsjernobyl om en ukes tid på en dagstur. Dette er et område nord for Kiev som fortsatt er sterkt preget av katastrofen som rammet atomkraftverket den 26. april 1986. Kolleger på skolen jeg jobber kan fortelle om at de holdt barna inne når det regnet i friminuttene i Trondheim og selv kan jeg huske at vi ikke kunne spise lam og frittgående sau og ikke minst uttrykk som bequerel. Det er klart det skremmer, men utfra hva vi kan forstå er slike dagsturer trygge og i regi av statlige økologiske organisasjoner. Jeg tror det kan bli skremmende, interessant og lærerikt. Det er visst mer radioaktivitet på en transatlantisk flygning enn en dag i Tsjernobyl.

Sikkerhet er et komplisert anliggende. Det er utbredt fattigdom mange steder hvor vi skal, men samtidig utbredt gjestfrihet. Det er vanskelig å vite i hvilken grad vi vil føre oss utrygge, men på UDs landsider handler stort sett rådene om å holde seg unna mørke bakgater og passe på lommeboka. Altså, ikke helt ulikt Oslo S eller alle kjøpesentre i Norge.

Det velmenende rådet som så langt har vært pussigst har nok vært rådet om å passe oss for tsjekkiske jenter.

Jeg gleder meg stort til fire uker i fire nye land, treffe nye mennesker med historier å fortelle - men sikkerhet skal ikke tas for lett på hvor enn turen måtte gå. Nettopp derfor har vi med oss både reiseapotek og sunn fornuft.

En kanal for alle inntrykk

Har alltid vært litt usikker på hva reisefeber innebærer... Er det 1) En generell uro for hva reisen innebærer av forberedelser, planlegging, reiserute og farer? eller er det 2) En kriblende glede over ferien som ligger foran en med alle de opplevelsene det fører med seg?

Jeg befinner meg for tiden i en malstrøm av semesteravslutning i lærergjerningen med rapporter, skoleturer, tentamner, retting, eksamner, change-overs og blomsterinnkjøp. En naturlig konsekvens av dette er selvfølgelig at jeg ikke har rukket å ta denne berømte reisefeberen innover meg i større grad. Min fantastiske reisemakker og selvutnevnt overnattingsansvarlig (for deler av reisen i alle fall ;-)) har allerede booket oss tur til Tsjernobyl, overnatting i Kiev og ferja over Svartehavet. Jeg har med andre ord litt å gjøre opp for overfor herr Lund. Men jeg håper å kunne bidra og ta igjen for det tapte engasjementet på turen. Om ikke annet så har jeg fått denne bloggen opp å gå. Det har skjedd en del spennende ting siden vi åpnet den, selv om den store "blæsten" til venner og familie ikke helt ennå er offentliggjort. Men det kommer om litt!

Gjesteboka er en kjærkommen gammel traver, som besøkende nå kan skrive hilsner til oss på tur og fortelle om deres eskepader i sommer. Gjesteboka liggger i sidebar'n under det fjollete bildet av oss. Ellers er jeg veldig kry over reiseskya vår med tags fra alle postene etter frekvens. Trykk på en tag i reiseskya og vips får du opp postene hvor det stikkordet er. Dette er ikke fullt så spennend ennå, men det skal nok bli andre boller når vi først er på veien.

Utover det har jeg satt opp en mobilbloggtjeneste fra min mobil slik at jeg kan poste fra den på tur. Litt spent på hvordan dette vil fungere i praksis, det avhenger jo av tilgjengelighet, mobilnett og dekning. Har et mål om å kunne bruke teknologien på best mulig måte, og det betyr at den ikke skal bli altoverskyggende for nettopp hvorfor vi reiser - for å oppleve, slappe av og se nye steder uten å måtte halse til nærmeste internettkafé for å hamre den 10 eposter til venner og familie. En kanal for alle inntrykk. Kunne vært et bra slagord det... Hehe.

Fikk testa sekken min på overnattingstur med skolen. Den sitter som et skudd. Forholdsvis nye fjellsko fra fjoråret fikk også en ny vår med såler, så jeg håper at jeg skal bli spart for de verste gnagesårene.

Jørn er bursdagsbarn i morgen! Skriv en liten bursdagshilsen i gjesteboka, da vel!

reiserute for tourcaucasus

Med Google Maps og Google Earth kan du nå altså "prøvereise" (forutsatt at du har Google Earth)vår sommerferie. Har lagt opp reiseruta vår slik den ser ut nå, men den kommer nok til å endre seg litt både før reise og under turen. Håper å legge ut geotaggede bilder på sikt også, samt mer informasjon.

Det er klart at det ikke vil bli mulig under turen, men forhåpentligvis litt før og litt etterpå. Det er ganske tøft!

Med blogg på tur

Tanken om å etablere en blogg for denne turen sprang ut av en erfaring fra tidligere reiser og den uendelige korrespondansen til venner og familie på svette internettkaféer fra Vladivostok til Venezia. Derfor tenkte jeg som så; "Hvorfor ikke sette opp en side for oss begge slik at vi kan poste alle meldinger om opplevelser fra veien, matforgiftninger, vakre fjellturer og fuktige fester?" Som sagt, så gjort.

Når dette skrives er bloggen ennå ikke gjort kjent for venner og familie, for det er nettopp de denne er ment for, ettersom jeg ønsker å "få den opp" først. Vi har postet litt her allerede, og jeg jobber med å gjøre siden litt mer interessant og oppdatert. Jeg har et ønske om at siden skal inneholde noe nytt hver dag når vi er på tur i juli. Det er omtrent 30 dager på veien, og hver dag vil vi oppleve noe nytt. Bilder blit tatt og inntrykk vil strømme på. Jeg vil lage en link til Flickr-siden min med opplastede bilder, og en Twitter-badge er allerede i sidebaren (hvor umiddelbare meldinger kan tikke inn fra togsetet). Andre tanker og idéer melder seg også med både kartfunksjonalitet og diverse lenker. Hovedpoenget, og hovedutfordringen, blir å holde siden oppdatert for venner og familie hjemme, men også for ettertiden og vår egen del.

Innvendingene for et slikt påfunn er jo mange. En reise som dette burde jo også være en reise bort fra teknologi og konstant tilstedeværelse på nettet. Vi burde nyte opplevelse der vi er, og ikke være så opptatt av å formidle våre inntrykk til verden til enhver tid. Og sant nok, det er jo i sannhet et eksibisjonistisk foretagende. Men det er to hovedargumenter for en slikt påfunn. Det ene er behovet for venner og familie, spesielt familie, å ha muligheten til å logge seg på og se hvordan ståa er med matlysten til Jørn og fotsvetten til Morten. Det andre er vårt eget behov for å dokumentere våre reiseopplevelser for etteriden, for vår egen del. Det vil være en fin side med bilder og tekster som vil minne oss på nedturer og oppturer fra tourcaucasus.

Dette med bloggens navn, tourcaucasus, fortjener en kommentar. Vi begynner jo, trossalt, reisen i Kiev i Ukraina. Hele 10 dager vil vi tilbringe i dette gigantiske landet. Som Jørn skrev her tidligere, har vi ulike preferanser til de ulike landene. I planleggingen har det blitt hetende tourcaucausus ettersom det er der store deler av reisen kuliminerer. Personlig opplever jeg Ukraina som et sikkert kort (det gjenstår jo å se), mens Georgia, Armenia og Aserbajdsjan, i den rekkefølgen, er dertil mer ukjente og usikre. Det fascinerer. Både språklig, kulturelt og historisk skiller disse tre landene seg fra hverandre. Det blir litt av en tur, og det, ja, det tror jeg fortjener en blogg. Og forhåpentligvis, så vil både lesere og undertegnede lære litt på veien også.

mort

Halve reisen er forberedelsene

Idag er det litt under åtte uker før vi reiser til Ukraina og Transkaukasia, mer spesifikt Georgia, Armenia og Azerbajdsjan.

Hvem er så vi? Hvorfor skal vi til denne delen av verden? Hvor lenge skal vi reise? Hva skal vi ha med oss? Hvordan skal vi reise? Hvorfor en blogg? Kommer vi til å legge ut bilder? For hvem gjør vi det? Hvem gidder å lese dette? Spørsmålene er mange, og mange svar ligger der fremme i sommeren en gang. Nok om det. Altså, vi, det er Jørn Lund og Morten Oddvik. Det er Morten som skriver nå. Jørn og Morten har vært kamerater siden Tjernenkos dager og vi har vokst opp med glasnost, perestroika og Tsjernobyl. Vi er reisevante begge to etter reiser i Sør-Amerika, Nord-Amerika, Nord-Afrika, Europa, Asia og Osceania. Jevnt fordelt på oss begge. En kontorleder og en lærer, på vei mot halvveis i livet, og med smilet i behold. Reise har vært opplevelse og flukt, dannelse og ferie. Interessen for reise har vært på oppadgående for undertegnede etter et lengre tids etabeleringsprosjekt i Trondheim. Det var om oss.

Så hvorfor denne delen av verden? Som sagt, Tsjernobyl er en del av barndommen, og på barneskolen var alt øst for Jernteppet litt tåkelagt, som i en fryktens sky skulle vi liksom ikke lære så mye om det gigantiske landet i øst, Sovjetunionen, med alle sine kryptiske navn, kyrilliske alfabet, historie, tsarer, transibirske jernbane, samovarer, hammer og sigd, samovarer og tundra. Kart har nå i alle fall alltid interessert meg, å pugge hovedsteder, følge elver med fingeren på kart, lese historiske kart, høre om folkevandringer og fjelltopper. For egen regning må jeg kunne si at Armenia er et land som siden jordeskjelvet i 1988 har interessert meg. Inneklemt mellom Georgia, Azerbajdsjan, Tyrkia og Iran, høyt oppe i fjellene, Ararat, det hellige fjellet som ligger i Tyrkia, Nansens folkehjelp og kristendommens spede barndom. Kaukasus er et område preget av storslått natur, konfliktfylt historie og et mylder av etniske grupper. Folkemordet på armenerne i 1915 som ble debattert hett etter at den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk mottok Nobelprisen i litteratur i 2006, konflikten med Azerbajdsjan og Nagorno-Karabakh og Sovjetunionens fall. Likedan er Georgia fascinerende med sin Roserevolusjon i 2003 og Azerbajdsjans oljeboom etter årtusenskifte.

Men reisen vår starter altså i Kiev i Ukraina. Og første stopp etter hovedstaden blir Tsjernobyl, en noe morbid start muligens, men allikevel interessant historisk. Det blir spennende med nyvalget i Ukriana i sluten av mai og se hvordan det utvikler seg utover forsommeren. Vi kommer til å fortsette sørover til Odessa og Krim før vi reiser over Svartehavet til havnebyen Batumi (se bildet) i Georgia på grensen til Tyrkia. Derfra tar vi oss videre til Tblisi, forhåpentligvis en tur til Kazbegi, før vi tar oss over grensen til Armenia og Yerevan og Sevansjøen. Til slutt reiser vi til Azerbajdsjan (såfremt vi mottar pass og visum fra ambassaden snart...) og Baku og hulemaleriene (som Thor Heyerdahl forsket på under arbeidstittelen Jakten på Odin) i Qobustan.

Avreise 30. juni og hjemkoomst 29. juli. Vi gleder oss, og i mellomtiden leses det, planlegges, kart brettes ut og sekken står klar.