Reaktor 4

Blå himmel over reaktor 4 hvor 9 tonn radioaktivt avfall ble blåst til himmels i april 1986.

Tsjernobyl - barndommens skrekk

Da var vi hjemme fra dagsturen til Tsjernobyl.
Vi ble hentet i morges kl. 09.00 og av gaarde bar det. Det skulle vise seg at vi var i det heldige hjoernet naar det gjalt prisen for gildet. Vi hadde smart nok sagt ja til at andre kunne bli med paa turen vaar. Slik skulle det bli billiger for alle involverte.
Opprinnelig skulle turen koste $215 pr. stk. Men siden en amerikaner og et svensk ektepar ble med fikk vi alle turen for $145 pr. stk. Penger spart, penger tjent.

Etter to timers kjoeretur var vi innenfor exclusion sonen 30 km fra reaktoren. Spenningen steg. Vi gjorde et kort stopp og moette guiden vaar og fikk en lett introduksjon.
Totalt er det tre check-pointer. 30, 20 og 10 km fra reaktoren. Og plutselig saa var den der i det fjerne, reaktor nr. 4 ved Tsjernobylanlegget. Vi stoppet og fikk tatt noen bilder av den paa avstand. Samtidig fikk vi vite at fra naa av var det ikke lov aa ta bilder. Dette skulle vise seg aa ikke vaere helt rett. Vi skjoente ikke helt regelvaerket med hvor vi kunne og hvor vi ikke kunne ta bilder. Men guiden vaar risikerte 3 dager i fengsel dersom noen av oss tok bilder av reaktoren fra feil sted. For fire dager siden var han svaert naer aa havne i fengsel.

Morten ble foroevrig stukket av en radioaktiv veps, men guiden var mer opptatt av at vi ikke traakka i den radioaktive mosen. Saa slik gik man altsaa forbi nedgravde landsbyer og overgrodde stier var paa enhver antydning til mosegrodde forekomster. Inne i et offisielt-liknende bygg fikk vi en enormt grundig gjenomgang av ulykkens omfang og redningsarbeidet av Julia - som kunne sine ting. Etterpaa bar det til Pripyat, en av de forlatte landsbyene. Det var en smule sproett. Litt som aa reise tilbake til 1986 med tomme blokker, restauranter, hoteller, parker og ikke minst en bisarr fornoyelsespark med parishjul og radio(aktive)biler (sic).

Hoydepunktet var kanskje besoeket hos 77 aar gamle Maria, som bodde i ei gammal koie i en annen landsby. Hun hadde mistet mann og to barn etter at de hadde blitt utsatt for straaling. Maria var av den gjestfrie typen og boed oss paa toerket fisk, egg, broed, friske tomater, fiskepudding (?) og hjemmebrent! Det var det siste som var det viktigste for henne at vi tok i mot. Skepsisen ble doyvet etter et par slurker og dynket med et par blingser broed.

Det hele besoeket ble avsluttet med en fire-retters lunsj paa hvit duk og god stemning. Joern hadde i loepet av dagen utropt Maria til sin nye bestemor og kokka under lunsjen til sin egen mor. Det er mye stemoderlighet i landet her.

Naa er vi tilbake i Kiev, litt oer i hue av en pratsom New Yorker og sulten paa mer av Ukraina som har vist seg fra en gjestfri side i dag, men Tsjernobyl var alt i alt en merkelig opplevelse.

Dyakooyoo!

skepsis og fordom

Endelig ferie! Og tiden for innlegg med forberedelser, reisefeber, vaksinasjoner, informasjon og før-reise filosofi begynner å renne ut. Nå er det på tide å legge seg på vingene og skinnene snart - endelig!

Venner og familie har uttrykt litt skepsis og stusset over reisevalget i sommer. Ukraina? Revolusjon der, er det ikke? Georgia? Hm, ok. Hvorfor drar dere dit? Det beste svaret jeg i alle fall kan gi er at vi drar for å lære, se nye steder, døyve nysgjerrigheten samtidig som vi skal feriere. Simple as that.

Sikkerhet er jo et gjentagende tema for et reisemål som ikke er så fremtredende i nyhetene eller på pensum. Det er fortsatt en del politisk uenighet i Ukraina mellom statsminister Janukovitsj og president Jusjenko. Valget er utsatt til september, og eksperter spår politisk uro i lang tid framover, men det vil ikke skape alvorlige problemer ettersom landet går godt. Men det er en kjensgjerning at landet er splittet mellom pro-ukrainere vest for Dnepr og russisktalende ukrainere øst for elven som deler landet i en nord-sør akse.

Vi skal også til Tsjernobyl om en ukes tid på en dagstur. Dette er et område nord for Kiev som fortsatt er sterkt preget av katastrofen som rammet atomkraftverket den 26. april 1986. Kolleger på skolen jeg jobber kan fortelle om at de holdt barna inne når det regnet i friminuttene i Trondheim og selv kan jeg huske at vi ikke kunne spise lam og frittgående sau og ikke minst uttrykk som bequerel. Det er klart det skremmer, men utfra hva vi kan forstå er slike dagsturer trygge og i regi av statlige økologiske organisasjoner. Jeg tror det kan bli skremmende, interessant og lærerikt. Det er visst mer radioaktivitet på en transatlantisk flygning enn en dag i Tsjernobyl.

Sikkerhet er et komplisert anliggende. Det er utbredt fattigdom mange steder hvor vi skal, men samtidig utbredt gjestfrihet. Det er vanskelig å vite i hvilken grad vi vil føre oss utrygge, men på UDs landsider handler stort sett rådene om å holde seg unna mørke bakgater og passe på lommeboka. Altså, ikke helt ulikt Oslo S eller alle kjøpesentre i Norge.

Det velmenende rådet som så langt har vært pussigst har nok vært rådet om å passe oss for tsjekkiske jenter.

Jeg gleder meg stort til fire uker i fire nye land, treffe nye mennesker med historier å fortelle - men sikkerhet skal ikke tas for lett på hvor enn turen måtte gå. Nettopp derfor har vi med oss både reiseapotek og sunn fornuft.

En kanal for alle inntrykk

Har alltid vært litt usikker på hva reisefeber innebærer... Er det 1) En generell uro for hva reisen innebærer av forberedelser, planlegging, reiserute og farer? eller er det 2) En kriblende glede over ferien som ligger foran en med alle de opplevelsene det fører med seg?

Jeg befinner meg for tiden i en malstrøm av semesteravslutning i lærergjerningen med rapporter, skoleturer, tentamner, retting, eksamner, change-overs og blomsterinnkjøp. En naturlig konsekvens av dette er selvfølgelig at jeg ikke har rukket å ta denne berømte reisefeberen innover meg i større grad. Min fantastiske reisemakker og selvutnevnt overnattingsansvarlig (for deler av reisen i alle fall ;-)) har allerede booket oss tur til Tsjernobyl, overnatting i Kiev og ferja over Svartehavet. Jeg har med andre ord litt å gjøre opp for overfor herr Lund. Men jeg håper å kunne bidra og ta igjen for det tapte engasjementet på turen. Om ikke annet så har jeg fått denne bloggen opp å gå. Det har skjedd en del spennende ting siden vi åpnet den, selv om den store "blæsten" til venner og familie ikke helt ennå er offentliggjort. Men det kommer om litt!

Gjesteboka er en kjærkommen gammel traver, som besøkende nå kan skrive hilsner til oss på tur og fortelle om deres eskepader i sommer. Gjesteboka liggger i sidebar'n under det fjollete bildet av oss. Ellers er jeg veldig kry over reiseskya vår med tags fra alle postene etter frekvens. Trykk på en tag i reiseskya og vips får du opp postene hvor det stikkordet er. Dette er ikke fullt så spennend ennå, men det skal nok bli andre boller når vi først er på veien.

Utover det har jeg satt opp en mobilbloggtjeneste fra min mobil slik at jeg kan poste fra den på tur. Litt spent på hvordan dette vil fungere i praksis, det avhenger jo av tilgjengelighet, mobilnett og dekning. Har et mål om å kunne bruke teknologien på best mulig måte, og det betyr at den ikke skal bli altoverskyggende for nettopp hvorfor vi reiser - for å oppleve, slappe av og se nye steder uten å måtte halse til nærmeste internettkafé for å hamre den 10 eposter til venner og familie. En kanal for alle inntrykk. Kunne vært et bra slagord det... Hehe.

Fikk testa sekken min på overnattingstur med skolen. Den sitter som et skudd. Forholdsvis nye fjellsko fra fjoråret fikk også en ny vår med såler, så jeg håper at jeg skal bli spart for de verste gnagesårene.

Jørn er bursdagsbarn i morgen! Skriv en liten bursdagshilsen i gjesteboka, da vel!

Ting begynner å falle på plass!

Om 18 dager er vi underveis til Kiev, Ukraina. Det nærmer seg avreise med stormskritt med andre ord.

I dag er overnatting i Kiev og tur til Tsjernobyl ordnet.
International Youth Hostel Yaroslav skal få æren av å huse oss i 3 netter. Et vandrerhjem som høster ok kritikker fra både reisehåndbøker og brukere av hostelworld.com.

Valget for arrangør av turen vår til Tsjernobyl falt til slutt på Solo East Travel. Us $215 forlanger de pr. stk. når to stykker drar sammen. Det er dyyyrt! Men forhåpentligvis vil det være verdt pengene og en tur vi sent kommer til å glemme. Og er vi heldige så kommer det flere reisende til som også skal til Tsjernobyl denne dagen med samme arrangør som oss. Og da vil prisen synke - akkurat det gjør ikke noe!