Ankomst Odessa

Registerer flere hyggelige hilsninger i gjesteboka vaar! Det er koselig! Takker stort for alle feriehilsner og oensker samtlige en fortsatt god sommer hvor enn de maatte befinne seg.

Vi har naa ankommet Odessa. Kom med nattoget fra Simferopol og ankom Odessa 05.43 ganske noyaktig presis. Labbet opp Pushkinskaya hvor morgenfuglene vasket gatene skinnende rene, rotet litt rundt i ukrainske bygaarder foer vi fant Black Sea Backpackers. Her er det fantastisk flott, og en hoydare etter gutterommene i henholdsvis Kiev og Yalta. Har faatt sovet litt ut og spist frokost. Naa mangler bare en dusj og saa skal vi ta til gatene med Potemkintrappene og Svartehavets bredd.

Har forsoekt aa poste bilder under reisen fra Yalta og hit, men det er svaert variabel nettdekning saa det lar vente litt paa seg. Det blir nok ikke noe enklere i Transkaukasus...

Helsa er god, humoeret er bra. Godt aa ha lagt bak seg de lange togturene for en stund. Naa er det helg i Odessa, henter ferjebilletter hos Tarasenko paa mandag og utreise med MS Greifswald tirsdag.

(PS. Hevelsen paa det radioaktive vepsestikket har endelig gitt seg etter noen dager.
PS2. Joern har gjort kalenderen vaar tilgjengelig for alle sa naa kan besoekende se hvor vi burde vaere hen til enhver tid. Sorry mamma og pappa at jeg ikke rakk aa slaa opp en oversikt paa kjoeleskapet. ;)

Kiev-Simferopol 16.51

På tur fra Kiev til Simferopol etter et fint opphold i byen ved Dnepr. 17-timers tur sørover til Simferopol venter.

Tsjernobyl - barndommens skrekk

Da var vi hjemme fra dagsturen til Tsjernobyl.
Vi ble hentet i morges kl. 09.00 og av gaarde bar det. Det skulle vise seg at vi var i det heldige hjoernet naar det gjalt prisen for gildet. Vi hadde smart nok sagt ja til at andre kunne bli med paa turen vaar. Slik skulle det bli billiger for alle involverte.
Opprinnelig skulle turen koste $215 pr. stk. Men siden en amerikaner og et svensk ektepar ble med fikk vi alle turen for $145 pr. stk. Penger spart, penger tjent.

Etter to timers kjoeretur var vi innenfor exclusion sonen 30 km fra reaktoren. Spenningen steg. Vi gjorde et kort stopp og moette guiden vaar og fikk en lett introduksjon.
Totalt er det tre check-pointer. 30, 20 og 10 km fra reaktoren. Og plutselig saa var den der i det fjerne, reaktor nr. 4 ved Tsjernobylanlegget. Vi stoppet og fikk tatt noen bilder av den paa avstand. Samtidig fikk vi vite at fra naa av var det ikke lov aa ta bilder. Dette skulle vise seg aa ikke vaere helt rett. Vi skjoente ikke helt regelvaerket med hvor vi kunne og hvor vi ikke kunne ta bilder. Men guiden vaar risikerte 3 dager i fengsel dersom noen av oss tok bilder av reaktoren fra feil sted. For fire dager siden var han svaert naer aa havne i fengsel.

Morten ble foroevrig stukket av en radioaktiv veps, men guiden var mer opptatt av at vi ikke traakka i den radioaktive mosen. Saa slik gik man altsaa forbi nedgravde landsbyer og overgrodde stier var paa enhver antydning til mosegrodde forekomster. Inne i et offisielt-liknende bygg fikk vi en enormt grundig gjenomgang av ulykkens omfang og redningsarbeidet av Julia - som kunne sine ting. Etterpaa bar det til Pripyat, en av de forlatte landsbyene. Det var en smule sproett. Litt som aa reise tilbake til 1986 med tomme blokker, restauranter, hoteller, parker og ikke minst en bisarr fornoyelsespark med parishjul og radio(aktive)biler (sic).

Hoydepunktet var kanskje besoeket hos 77 aar gamle Maria, som bodde i ei gammal koie i en annen landsby. Hun hadde mistet mann og to barn etter at de hadde blitt utsatt for straaling. Maria var av den gjestfrie typen og boed oss paa toerket fisk, egg, broed, friske tomater, fiskepudding (?) og hjemmebrent! Det var det siste som var det viktigste for henne at vi tok i mot. Skepsisen ble doyvet etter et par slurker og dynket med et par blingser broed.

Det hele besoeket ble avsluttet med en fire-retters lunsj paa hvit duk og god stemning. Joern hadde i loepet av dagen utropt Maria til sin nye bestemor og kokka under lunsjen til sin egen mor. Det er mye stemoderlighet i landet her.

Naa er vi tilbake i Kiev, litt oer i hue av en pratsom New Yorker og sulten paa mer av Ukraina som har vist seg fra en gjestfri side i dag, men Tsjernobyl var alt i alt en merkelig opplevelse.

Dyakooyoo!

Dobry den Kiev

Med en times soevn i kroppen ble reiseettappen lang, og jeg er den forste til aa innroemme at kroppen og hodet var spent da vi floy igjennom skylaget ned til Borispol-flyplassen utenfor Kiev. Et par norske speidere var i samme aerend, men de skulle ut i villmarken, mens vi maste oss forbi alle taxisjaafoerene og bort til en buss med retning kiev. En ukrainsk dame snaket til alt hell italiensk og kunne gi meg litt verdifull info pa bussen. vel framme tok vi det eminente metrosystemet i bruk og kom oss til bydelen Podil, naermere bestemt Kontraktova Ploscha og rotet rundt i en time foer vi fant tidens minste vandrerhjem med ti senger - yaroslav. Traff under rotet en karrig ukrainsk kunster, Paul, som inviterte oss paa vernisage med ost og vin rundt hjoernet...

Stemningen er god og helsen fin. Litt stadtbummel har vi faatt tid til, vaert paa Maiden Nezlaznosthi, Frigjoeringsplassen, og Lavra med sine flotte kirker og spist shashlik - grillspyd!

god natt,
morten

oj, oj, oj

Da er klokken 22.43 og jeg registerer at jeg ennå ikke har lagt meg, men sekken er altså pakket. Avreise fra Horten 03.50, så det er bare å innse at det ikke blir noe særlig med søvn i natt. Det vet jeg av erfaring kan bli en prøvelse for Lund på flyet i morgen ettersom han vil ha en sovende Oddvik hele veien til Kiev via Praha. Men, men, jeg kvikner til i Kiev, min gode reisekamerat!

Par siste oppdateringer på bloggen:

1) Lagt til vår eminente kalender, som Jørn har stått for under planleggingen. Tar forbehold om endringer underveis, selvfølgelig, som på alle gode reiser. Ligger en liten i sidebaren, mens en større med agenda/reiseprogram ligger nederst på siden. For de som måtte være interessert. Det er i første omgang foreldre som har etterlyst dette, i alle fall mine: "Men når reiser du? Og hvor reiser du når?"... Well, here you go, people.

2) Lagt en flickr badge i sidebaren også, dvs bildeoppdateringer fra flickrsiden min. Det spørs om jeg for lastet opp noen bilder og lagt der, men kanskje. Man vet jo ikke. Bildene som ligger der nå er kun pene landskapsbilder fra Norge i påvente på ukrainske solsikker og armenske steinkors.

Har fått en herlig tøysete skrittteller (takk Frode!) som har havnet i sekken. Tenkte jeg kanskje kunne se hvor mange skritt det blir på turen i fire uker. Skal holde skrittteller-interesserte gående oppdatert!

Skjegget mitt har vært en bekymring for Jørn ettersom passbildet mitt er en skjeggfri Oddvik. Har stusset det i dag, og lar høvelen ligge hjemme. Skjeggtrimming hos fremmede barberere er en ypperlig anledning til å bli kjent med folk. Så vi får se da, blir det stuss allerede i Odessa, mon tro?

Om et døgn er vi på Yaroslav-vandrerhjemmet i Kiev!

skepsis og fordom

Endelig ferie! Og tiden for innlegg med forberedelser, reisefeber, vaksinasjoner, informasjon og før-reise filosofi begynner å renne ut. Nå er det på tide å legge seg på vingene og skinnene snart - endelig!

Venner og familie har uttrykt litt skepsis og stusset over reisevalget i sommer. Ukraina? Revolusjon der, er det ikke? Georgia? Hm, ok. Hvorfor drar dere dit? Det beste svaret jeg i alle fall kan gi er at vi drar for å lære, se nye steder, døyve nysgjerrigheten samtidig som vi skal feriere. Simple as that.

Sikkerhet er jo et gjentagende tema for et reisemål som ikke er så fremtredende i nyhetene eller på pensum. Det er fortsatt en del politisk uenighet i Ukraina mellom statsminister Janukovitsj og president Jusjenko. Valget er utsatt til september, og eksperter spår politisk uro i lang tid framover, men det vil ikke skape alvorlige problemer ettersom landet går godt. Men det er en kjensgjerning at landet er splittet mellom pro-ukrainere vest for Dnepr og russisktalende ukrainere øst for elven som deler landet i en nord-sør akse.

Vi skal også til Tsjernobyl om en ukes tid på en dagstur. Dette er et område nord for Kiev som fortsatt er sterkt preget av katastrofen som rammet atomkraftverket den 26. april 1986. Kolleger på skolen jeg jobber kan fortelle om at de holdt barna inne når det regnet i friminuttene i Trondheim og selv kan jeg huske at vi ikke kunne spise lam og frittgående sau og ikke minst uttrykk som bequerel. Det er klart det skremmer, men utfra hva vi kan forstå er slike dagsturer trygge og i regi av statlige økologiske organisasjoner. Jeg tror det kan bli skremmende, interessant og lærerikt. Det er visst mer radioaktivitet på en transatlantisk flygning enn en dag i Tsjernobyl.

Sikkerhet er et komplisert anliggende. Det er utbredt fattigdom mange steder hvor vi skal, men samtidig utbredt gjestfrihet. Det er vanskelig å vite i hvilken grad vi vil føre oss utrygge, men på UDs landsider handler stort sett rådene om å holde seg unna mørke bakgater og passe på lommeboka. Altså, ikke helt ulikt Oslo S eller alle kjøpesentre i Norge.

Det velmenende rådet som så langt har vært pussigst har nok vært rådet om å passe oss for tsjekkiske jenter.

Jeg gleder meg stort til fire uker i fire nye land, treffe nye mennesker med historier å fortelle - men sikkerhet skal ikke tas for lett på hvor enn turen måtte gå. Nettopp derfor har vi med oss både reiseapotek og sunn fornuft.

Det nærmer seg...

En reise som begynte som en sprø tanke for min (Jørn) egen del, er nå snart en virkelighet! Sammen med min bestekamerat skal jeg ut på tur i verden.

Jeg husker Morten ringte meg i begynnelsen av mars og spurte om jeg ble med til Armenia i sommer. "Ja jøss", svarte jeg umiddelbart. Totalt uvitende om hva han hadde planer om foruten Armenia. Men reiseruten begynte snart å ta form. Start i Ukraina (spennende), så til Georgia (utrolig spennende, men litt scary), Armenia (yezzz) og til slutt Aserbajdsjan (kult).

En reiseglad figur som meg kunne jo ikke bli annet enn begeistret over en slik tur!!!

Det begynner å bli noen år siden sist kun vi to var på tur. Sommeren 2001 la vi Baltikum for våre føtter.
Men nå trekker vi altså enda lenger øst.
Øst-Europa har alltid fascinert meg. Som liten stod jeg en gang ved den godt bevoktede grensen mellom Vest- og Øst-Tyskland sammen med faren min og var fra meg av fascinasjon over dette lukkede og spennende området av Europa. Siden den gang har den østlige delen av Europa fanget mye av min interesse.

Ukraina lokker med Tsjernobyl - barndommens skrekk, spennende Kiev og slaraffenliv langs Svartehavet. Ukraina betrakter jeg som delvis ukjent terreng. Nytt land, men jeg vet sånn nogenlunde hva jeg går til.
Georgia, Armenia og Aserbaijdsjan er totalt ukjent! Jeg aner ikke hva jeg går til. Det skremmer meg litt, men det skremmer meg på en spennende måte! Jeg gleder meg sinnsykt til å oppleve disse landene. Rosinen i pølsa for min del er Armenia og områdene rundt Yerevan. Og så håper jeg virkelig at vi får til en tur til Kazbegi i Georgia også!

Det leses og studeres i guidebøker i ukene før avreise. Men for min egen del, lar jeg visse temaer være forholdsvis blanke. Kultur, levesett, standard på veier og offentlig komunikasjon m.m. skal få lov til å være en liten overraskelse.

Forhåpentligvis får vi passene våre med visum til Aserbajdsjan i løpet av de nærmeste dagene. Det blir en aldri så liten milepæl. Neste skritt etter det blir å bestille båtbillett fra Illichevsk i Ukraina til Poti eller Batumi i Georgia.

Ting ser bra ut!