Tilbake i Yerevan etter en todagerstur rundt om i det sydlige og syd-oestlige Armenia. Og vi har for tredje gang sjekket inn hos de trivelige jentene paa Envoy Hostel sentralt i Yerevan.
I gaar kl. 10 dro vi avsted med Regular Tours som skulle vise seg aa bli en tur som vi vil huske resten av livet!
Mort og meg var de eneste paa denne turen og vi hadde god plass ombord i en romslig minibuss med plass til 8 personer. Sjaafoeren vaar var en trivelig eldre kar ved navn Sam, og guiden var den yndige 22 aarige Lyli. Knakende koselige folk begge to!
Foerste stopp paa turen var Khor Virap. Et gammelt kloster som ligger flott til ved foten av Ararat og kun et steinkast fra grensa til Tyrkia. Neste stopp var Noravank - et gammelt kloster/kirke som ligger utrolig flott til omringet av hoeye fjell og dype daler! Morten knipset villig i vei bilder av klosteret, og hoerte noeye etter hva Lyli hadde aa fortelle. Selv stod jeg aa latet som om jeg forstod hva de to snakket om og egnet resten av oppmerksomheten min til det spektakulaere landskapet.
Etter litt lunsj, hvor vi igjen kom litt i klameri med den lokale vepsen (ingen ble stukket), fortsatte vi til Jermuk. Et sted som ligger flott til og er for et luksussted aa regne for rike armenere. Stedet er fullt av sunne helsesteder og spasentre. Minneralriktvann florerer i omraadet, og vi fikk smake naturlig mineralriktvann som holdt temperaturer fra 35 grader og opp til 55 grader. Spesielt godt smakte det ikke, men jeg tror kanskje vi fikk en liten smak av den beroemte ungdomsskilden.
Siste stopp i gaar var Sissian hvor vi skulle tilbringe natten. Selve byen Sissian er en heller soevning by som ikke har enormt mye aa by paa. Vi tok inn paa byens eneste hotell og i gaar kveld inntok vi en bedre middag i hotellets restaurant. Paa menyen stod tradisjonell armensk mat. Og det var riktig saa godt! Og snakken gikk livlig for seg - en trivelig kveld med andre ord. Med til historien hoerer ogsaa at vi paa det tidspunktet ikke befant oss langt fra grensen til Iran! Nok et spennende land med andre ord rett rundt svingen.
I dag var det tidlig opp. Lyli hadde beordret oss opp til frokost kl. 08. Dette fordi Mort hadde graatt seg til at vi skulle ta turen innom kirkegaarden i Noratus.
Foerst paa menyen i dag stod dog Armenias svar paa Stonehenge, Karahunj. Jeg har ikke selv vaert i Stonehenge i England, men jeg har sett bilder derfra. Og armenias svar var noe helt annet, men unikt og flott paa sin maate. En rekke store steiner var samlet paa et lite omraade. Noen av dem hadde hull i seg og hadde blitt brukt som "verktoey" til aa observere stjerner. Landskapet rundt var selvfoelgelig helt nydelig!
Vi fortsate turen til Selim, noe jeg gledet meg til. Dette er et gammelt handelssted som laa paa den beroemte silkeveien. Det blir bare tull aa igjen si at naturen rundt var flott, men det var den! Helt utrolig flott!!!! (Synd vi har problemer med aa laste opp bilder til bloggen vaar!) Langt der oppe i fjellene paa ca. 2500 meters hoeyde laa handelsstasjonen! Det var helt stille, ikke en lyd og luften var saa frisk at den fikk luften i Horten til aa virke som rene gasskameret. Nyyydeilg sted!
Nest siste stopp paa turen var Morts hjertebarn, kirkegaarden i Noratus. Akkurat dette var ikke helt min greie, saa her overlater jeg detaljene til min reisekamerat.
Siste stopp var Lake Sevan. Det vil si, selve innsjoeen hadde vi for lengst sagt hallo til, men vi skulle finne oss et flott utsiktspunkt, samt finne oss et sted helt nede ved fjaera hvor vi kunne beundre en av verdens hoeystbeliggende innsjoer (Titicaca er selvfoelgelig nr. 1). Og det gjorde vi. Innsjoen laa forholdsvis rolig og paa motsatt side reiste hoeye fjell seg.
Helt nede i fjaera holdt Mort og meg paa aa faa oss et ufrivillig bad. Vi stod og fjaaset og tullet paa hva vi trodde var en stor og stoedig stein. Det var det ikke! Det var en stor klump med veldig kompakt sand som plutselig bestemte seg for at den ikke ville ha oss som gjester lenger. Men spretne som vi er kom vi oss unna i rene James Bond stilen, med kun sand i skoa og litt vann paa shortsen.
Naa er turen slutt og det var som nevnt en meget minnerik tur som i tillegg var svaert billig! Ca. 925 kroner og det inkluderte bil, sjaafoer, guide, 2 x lunsj, middag, drikke underveis og en natt paa hotell. Bra saker, heia Armenia!
Til slutt kan jeg opplyse om at det mystiske vandrerhjemmet i Baku - 1000 Camels Hostel faktisk ser ut til aa eksistere. Jeg har faat noestet opp at de har flyttet, i tillegg fant jeg hjemmesiden deres og booket derfra uten aa maate ut med noe depositum. Jeg har faatt mail tilbake fra vandrerhjemmet om at bookingen er mottatt, saa alt virker aa vaere i sin sjoeneste orden.
Da gjenstaar bare en natt her i Yerevan, turen tilbake til Tbilisi og en natt der, foer vi er klare for nattog til Baku.
Fortsettelse foelger....
Det glinser faktisk av olje der Det kaspiske havs boelger slaar mot Primorskyparken nede ved den groenne boulevarden. Etter en foersteklasses togtur fra Tbilisi til Baku var vi altsaa framme. Grenseovergangen var en saerdeles varm affaere, men vi kom oss inn i Aserbajdsjan til slutt. 
