Nye grenser og nyyydelig landskap!

Tilbake i Yerevan etter en todagerstur rundt om i det sydlige og syd-oestlige Armenia. Og vi har for tredje gang sjekket inn hos de trivelige jentene paa Envoy Hostel sentralt i Yerevan.

I gaar kl. 10 dro vi avsted med Regular Tours som skulle vise seg aa bli en tur som vi vil huske resten av livet!

Mort og meg var de eneste paa denne turen og vi hadde god plass ombord i en romslig minibuss med plass til 8 personer. Sjaafoeren vaar var en trivelig eldre kar ved navn Sam, og guiden var den yndige 22 aarige Lyli. Knakende koselige folk begge to!

Foerste stopp paa turen var Khor Virap. Et gammelt kloster som ligger flott til ved foten av Ararat og kun et steinkast fra grensa til Tyrkia. Neste stopp var Noravank - et gammelt kloster/kirke som ligger utrolig flott til omringet av hoeye fjell og dype daler! Morten knipset villig i vei bilder av klosteret, og hoerte noeye etter hva Lyli hadde aa fortelle. Selv stod jeg aa latet som om jeg forstod hva de to snakket om og egnet resten av oppmerksomheten min til det spektakulaere landskapet.
Etter litt lunsj, hvor vi igjen kom litt i klameri med den lokale vepsen (ingen ble stukket), fortsatte vi til Jermuk. Et sted som ligger flott til og er for et luksussted aa regne for rike armenere. Stedet er fullt av sunne helsesteder og spasentre. Minneralriktvann florerer i omraadet, og vi fikk smake naturlig mineralriktvann som holdt temperaturer fra 35 grader og opp til 55 grader. Spesielt godt smakte det ikke, men jeg tror kanskje vi fikk en liten smak av den beroemte ungdomsskilden.

Siste stopp i gaar var Sissian hvor vi skulle tilbringe natten. Selve byen Sissian er en heller soevning by som ikke har enormt mye aa by paa. Vi tok inn paa byens eneste hotell og i gaar kveld inntok vi en bedre middag i hotellets restaurant. Paa menyen stod tradisjonell armensk mat. Og det var riktig saa godt! Og snakken gikk livlig for seg - en trivelig kveld med andre ord. Med til historien hoerer ogsaa at vi paa det tidspunktet ikke befant oss langt fra grensen til Iran! Nok et spennende land med andre ord rett rundt svingen.

I dag var det tidlig opp. Lyli hadde beordret oss opp til frokost kl. 08. Dette fordi Mort hadde graatt seg til at vi skulle ta turen innom kirkegaarden i Noratus.
Foerst paa menyen i dag stod dog Armenias svar paa Stonehenge, Karahunj. Jeg har ikke selv vaert i Stonehenge i England, men jeg har sett bilder derfra. Og armenias svar var noe helt annet, men unikt og flott paa sin maate. En rekke store steiner var samlet paa et lite omraade. Noen av dem hadde hull i seg og hadde blitt brukt som "verktoey" til aa observere stjerner. Landskapet rundt var selvfoelgelig helt nydelig!

Vi fortsate turen til Selim, noe jeg gledet meg til. Dette er et gammelt handelssted som laa paa den beroemte silkeveien. Det blir bare tull aa igjen si at naturen rundt var flott, men det var den! Helt utrolig flott!!!! (Synd vi har problemer med aa laste opp bilder til bloggen vaar!) Langt der oppe i fjellene paa ca. 2500 meters hoeyde laa handelsstasjonen! Det var helt stille, ikke en lyd og luften var saa frisk at den fikk luften i Horten til aa virke som rene gasskameret. Nyyydeilg sted!

Nest siste stopp paa turen var Morts hjertebarn, kirkegaarden i Noratus. Akkurat dette var ikke helt min greie, saa her overlater jeg detaljene til min reisekamerat.

Siste stopp var Lake Sevan. Det vil si, selve innsjoeen hadde vi for lengst sagt hallo til, men vi skulle finne oss et flott utsiktspunkt, samt finne oss et sted helt nede ved fjaera hvor vi kunne beundre en av verdens hoeystbeliggende innsjoer (Titicaca er selvfoelgelig nr. 1). Og det gjorde vi. Innsjoen laa forholdsvis rolig og paa motsatt side reiste hoeye fjell seg.

Helt nede i fjaera holdt Mort og meg paa aa faa oss et ufrivillig bad. Vi stod og fjaaset og tullet paa hva vi trodde var en stor og stoedig stein. Det var det ikke! Det var en stor klump med veldig kompakt sand som plutselig bestemte seg for at den ikke ville ha oss som gjester lenger. Men spretne som vi er kom vi oss unna i rene James Bond stilen, med kun sand i skoa og litt vann paa shortsen.

Naa er turen slutt og det var som nevnt en meget minnerik tur som i tillegg var svaert billig! Ca. 925 kroner og det inkluderte bil, sjaafoer, guide, 2 x lunsj, middag, drikke underveis og en natt paa hotell. Bra saker, heia Armenia!

Til slutt kan jeg opplyse om at det mystiske vandrerhjemmet i Baku - 1000 Camels Hostel faktisk ser ut til aa eksistere. Jeg har faat noestet opp at de har flyttet, i tillegg fant jeg hjemmesiden deres og booket derfra uten aa maate ut med noe depositum. Jeg har faatt mail tilbake fra vandrerhjemmet om at bookingen er mottatt, saa alt virker aa vaere i sin sjoeneste orden.

Da gjenstaar bare en natt her i Yerevan, turen tilbake til Tbilisi og en natt der, foer vi er klare for nattog til Baku.

Fortsettelse foelger....

Daarlig vaer ingen hindring!

Vaares todagers tur paa "Georgian Military Highway" naadde sitt hoeydepunkt i dag. Fottur i fjellene rundt Kazbegi. Noe vi begge har sett frem til lenge!

Selve turen begynte i gaar morges med avreise fra Tbilisi. Sjaafoer var en hyggelig stille kar ved navn Georgi (som vi doepte om til Goggen for enkelhets skyld). Guiden var en trivelig 29 aarig jente med det flotte navnet Madona.
Paa veien nordover var vi innom en mengde kirker og klostre. Kanskje ikke helt undertegnedes kopp te, men jeg skal aerlig innroemme at det var flotte bygg som laa utrolig flott til!

For aa gjoere en lang historie kort - vi ankom Gudauri ved 17.30 tiden i gaar ettermiddag. Turen oppover var intet annet enn breathtaking! hoeye fjel, dype daler og flotte farger! Men hele tiden fikk vi beskjed fra Madona om at "this is nothing, just wait until we get to Kazbegi tomorrow". Ok tenkte jeg, men her skrur du altsaa opp forventningene...
Et splitternytt flott lite hotell skulle vaere vaart hjem for en natt i Gudauri. Paa hotellet moette vi selvfoelig ogsaa to svensker som var ute paa en lignende tur som oss. Saa meninger og erfaringer ble utvekslet.

Kl. 09.00 i morges startet vi paa den toeffeste delen av "Georgian Military Highway". Turen fra Gudauri opp mot Kazbegi. Standarden paa veien var alt annet enn bra - steinete og j*****, men utrolig sjarmerende! Desverre var ikke vaeret paa vaar side. Og selv om jeg hadde danset soldans i hele natt (i soevne vell og merke), saa var det langt mellom solgloettene. Taake og skyer omringet fjellene. Saa utsikten ble ikke helt hva vi forventet, men den var alikevel flott! Jeg toerr ikke tenke paa hvordan den er i klarvaer!!! Etterhvert ankom vi et regntungt Kazbegi. Og vi ble med ett enige om at det var lurt at vi dro paa organisert tur hit. Kazbegi by var ikke akkurat tilrettelagt for turister av vaar kaliber.

Vi begynte umiddelbart turen opp mot Tsminda Sameba-klosteret, eller Holy Trinity som det ogsaa blir kalt. Uheldigvis, evt. heldigvis (alt etter som), saa var det festivitaser paa gang i klosteret denne dagen, og folk hvalfartet dermed opp den utrolig bratte og ugjestmilde groennkledde fjellsiden. Kombinert med regn ble dette en krevende tur mot toppen for alle og en hver.

Men vi kom opp, og beloenningen lot ikke vente paa seg. Selv med regntunge skyer hengende rett over hodene vaares og med tykk taake fikk vi gode inntrykk av hvor inn i hampen flott dette klosteret ligger!!! At det i tillegg ligger omtrent 1 times strabasioes gaatur fra Kazbegi sentrum paa 2147 meters hoeyde er intet annet enn utrolig! Vi sugde inn inntrykk, friskluft og lagret dem alle sikkert paa harddisken, foer vi tok fatt paa nedturen.

Deretter satt vi kursen videre nordover mot grensen til Russland! Etter en liten halvtimes kjoeretur paa en vei i enda daarligere forfatning var vi ved grensen til Russland. Grensen i seg selv er stengt for utlendinger og var egentlig ikke noe hurra meg rundt. Men det var utrolig fascinerende aa staa lang hjemmefra paa grensen til et land som ogsaa gode gamle Norge grenser til! Og behoever jeg aa si at omgivelsene var utsoekte? Vel, jeg gjoer det, det var flotte omgivelser. Og ca. 200 meter fra den russiske grensen inntok vi dagens lunsj. Og over hodene vaares svevde gigantiske oerner. Fantastisk opplevelse!!!

Etter lunsjen gjenstod kun den lange hjemturen til Tbilisi, og kl. 17.00 var vi trygt tilbake hos pianolaererinnen som vi skal bo hos i natt (ogsaa) som tilfeldigvis ligner den amerikanske skuespillerinnen Sally Field.

Paa timeplanen for i morgen staar det kjoep av bussbillett til Yerevan (avreise 18. juli) og togbillett fra Tbilisi til Baku (avreise 24. juli).

Fortsettelse foelger....

oj, oj, oj

Da er klokken 22.43 og jeg registerer at jeg ennå ikke har lagt meg, men sekken er altså pakket. Avreise fra Horten 03.50, så det er bare å innse at det ikke blir noe særlig med søvn i natt. Det vet jeg av erfaring kan bli en prøvelse for Lund på flyet i morgen ettersom han vil ha en sovende Oddvik hele veien til Kiev via Praha. Men, men, jeg kvikner til i Kiev, min gode reisekamerat!

Par siste oppdateringer på bloggen:

1) Lagt til vår eminente kalender, som Jørn har stått for under planleggingen. Tar forbehold om endringer underveis, selvfølgelig, som på alle gode reiser. Ligger en liten i sidebaren, mens en større med agenda/reiseprogram ligger nederst på siden. For de som måtte være interessert. Det er i første omgang foreldre som har etterlyst dette, i alle fall mine: "Men når reiser du? Og hvor reiser du når?"... Well, here you go, people.

2) Lagt en flickr badge i sidebaren også, dvs bildeoppdateringer fra flickrsiden min. Det spørs om jeg for lastet opp noen bilder og lagt der, men kanskje. Man vet jo ikke. Bildene som ligger der nå er kun pene landskapsbilder fra Norge i påvente på ukrainske solsikker og armenske steinkors.

Har fått en herlig tøysete skrittteller (takk Frode!) som har havnet i sekken. Tenkte jeg kanskje kunne se hvor mange skritt det blir på turen i fire uker. Skal holde skrittteller-interesserte gående oppdatert!

Skjegget mitt har vært en bekymring for Jørn ettersom passbildet mitt er en skjeggfri Oddvik. Har stusset det i dag, og lar høvelen ligge hjemme. Skjeggtrimming hos fremmede barberere er en ypperlig anledning til å bli kjent med folk. Så vi får se da, blir det stuss allerede i Odessa, mon tro?

Om et døgn er vi på Yaroslav-vandrerhjemmet i Kiev!

Feriefølelse, tomhet og..... reisefeber??

Bare timer gjenstår før det er klart for avreise. Kl. 03.50 forlater vi Horten i morgen tidlig, eller jeg bør vel si natt til i morgen.

Følelsene strømmer på! Nå er turen her endelig. Turen som vi har planlagt i flere måneder!
I slutten av februar tok vi det første spadetaket. Den gang virket det hele som en fjern drøm. Men nå er den her - drømmen.
Uten helt å vite hva uttrykket "reisefeber" betyr, så vil jeg si at jeg har reisefeber nå.
De siste ukene har jeg uttallige ganger sagt "hadet" og "god sommer" til venner og bekjente. Jeg hater å ta farvel. Merkelig egentlig. For denne gangen tar jeg farvel for fire usle uker. Min turkamerat Morten går det ofte mer enn fire uker mellom hver gang jeg ser. Hvorfor slik drama nå? Det lurer jeg på!
Kanskje er det fordi vi forlater det trygge norske samfunnet, og begir oss ut i det ukjente? Landene er ukjente, men jeg er da ikke fremmed for å oppleve ukjente land og mennesker...
Dette er femte året på rad hvor jeg forsvinner avgårde på ukjent mark. Ved samtlige fire foregående reiser har jeg hatt lignende følelser på forhånd, men har alltid landet trygt på bena og hatt knakende gode sommerferier.
Kanskje er det fordi vi begir oss til land vi vet ufattelig lite om når alt kommer til alt? Kanskje er det uvissheten om hvor trygt landene er?
Georgia er jeg spent på. Vakkert - garantert, men kanskje det mest usikre landet... Men hvem er sikker i vest-europa? Nyhetskanalene i dag er proppfulle av nyheten om nok et terrorforsøk i London. Kanskje Georgia faktisk er det tryggeste stedet vi kan dra? Langt bort fra terror og andre farer. For hvem gidder vel å fylle en varebil proppfull av eksplosiver, spikre og andre farligheter i Tbilisi, Kazbegi eller Odessa for den saks skyld!?!

Kanskje det er alt dette som fyller meg nå som faktisk er reisefeber? Håp, glede, frykt, tomhet, bekymring, et hav av både positive og negative følelser... Vet du hva, jeg tror faktisk jeg har nevnt symptomene på reisefeber! Og min feber er høy!!