Tsjernobyl - barndommens skrekk

Da var vi hjemme fra dagsturen til Tsjernobyl.
Vi ble hentet i morges kl. 09.00 og av gaarde bar det. Det skulle vise seg at vi var i det heldige hjoernet naar det gjalt prisen for gildet. Vi hadde smart nok sagt ja til at andre kunne bli med paa turen vaar. Slik skulle det bli billiger for alle involverte.
Opprinnelig skulle turen koste $215 pr. stk. Men siden en amerikaner og et svensk ektepar ble med fikk vi alle turen for $145 pr. stk. Penger spart, penger tjent.

Etter to timers kjoeretur var vi innenfor exclusion sonen 30 km fra reaktoren. Spenningen steg. Vi gjorde et kort stopp og moette guiden vaar og fikk en lett introduksjon.
Totalt er det tre check-pointer. 30, 20 og 10 km fra reaktoren. Og plutselig saa var den der i det fjerne, reaktor nr. 4 ved Tsjernobylanlegget. Vi stoppet og fikk tatt noen bilder av den paa avstand. Samtidig fikk vi vite at fra naa av var det ikke lov aa ta bilder. Dette skulle vise seg aa ikke vaere helt rett. Vi skjoente ikke helt regelvaerket med hvor vi kunne og hvor vi ikke kunne ta bilder. Men guiden vaar risikerte 3 dager i fengsel dersom noen av oss tok bilder av reaktoren fra feil sted. For fire dager siden var han svaert naer aa havne i fengsel.

Morten ble foroevrig stukket av en radioaktiv veps, men guiden var mer opptatt av at vi ikke traakka i den radioaktive mosen. Saa slik gik man altsaa forbi nedgravde landsbyer og overgrodde stier var paa enhver antydning til mosegrodde forekomster. Inne i et offisielt-liknende bygg fikk vi en enormt grundig gjenomgang av ulykkens omfang og redningsarbeidet av Julia - som kunne sine ting. Etterpaa bar det til Pripyat, en av de forlatte landsbyene. Det var en smule sproett. Litt som aa reise tilbake til 1986 med tomme blokker, restauranter, hoteller, parker og ikke minst en bisarr fornoyelsespark med parishjul og radio(aktive)biler (sic).

Hoydepunktet var kanskje besoeket hos 77 aar gamle Maria, som bodde i ei gammal koie i en annen landsby. Hun hadde mistet mann og to barn etter at de hadde blitt utsatt for straaling. Maria var av den gjestfrie typen og boed oss paa toerket fisk, egg, broed, friske tomater, fiskepudding (?) og hjemmebrent! Det var det siste som var det viktigste for henne at vi tok i mot. Skepsisen ble doyvet etter et par slurker og dynket med et par blingser broed.

Det hele besoeket ble avsluttet med en fire-retters lunsj paa hvit duk og god stemning. Joern hadde i loepet av dagen utropt Maria til sin nye bestemor og kokka under lunsjen til sin egen mor. Det er mye stemoderlighet i landet her.

Naa er vi tilbake i Kiev, litt oer i hue av en pratsom New Yorker og sulten paa mer av Ukraina som har vist seg fra en gjestfri side i dag, men Tsjernobyl var alt i alt en merkelig opplevelse.

Dyakooyoo!