Daarlig vaer ingen hindring!

Vaares todagers tur paa "Georgian Military Highway" naadde sitt hoeydepunkt i dag. Fottur i fjellene rundt Kazbegi. Noe vi begge har sett frem til lenge!

Selve turen begynte i gaar morges med avreise fra Tbilisi. Sjaafoer var en hyggelig stille kar ved navn Georgi (som vi doepte om til Goggen for enkelhets skyld). Guiden var en trivelig 29 aarig jente med det flotte navnet Madona.
Paa veien nordover var vi innom en mengde kirker og klostre. Kanskje ikke helt undertegnedes kopp te, men jeg skal aerlig innroemme at det var flotte bygg som laa utrolig flott til!

For aa gjoere en lang historie kort - vi ankom Gudauri ved 17.30 tiden i gaar ettermiddag. Turen oppover var intet annet enn breathtaking! hoeye fjel, dype daler og flotte farger! Men hele tiden fikk vi beskjed fra Madona om at "this is nothing, just wait until we get to Kazbegi tomorrow". Ok tenkte jeg, men her skrur du altsaa opp forventningene...
Et splitternytt flott lite hotell skulle vaere vaart hjem for en natt i Gudauri. Paa hotellet moette vi selvfoelig ogsaa to svensker som var ute paa en lignende tur som oss. Saa meninger og erfaringer ble utvekslet.

Kl. 09.00 i morges startet vi paa den toeffeste delen av "Georgian Military Highway". Turen fra Gudauri opp mot Kazbegi. Standarden paa veien var alt annet enn bra - steinete og j*****, men utrolig sjarmerende! Desverre var ikke vaeret paa vaar side. Og selv om jeg hadde danset soldans i hele natt (i soevne vell og merke), saa var det langt mellom solgloettene. Taake og skyer omringet fjellene. Saa utsikten ble ikke helt hva vi forventet, men den var alikevel flott! Jeg toerr ikke tenke paa hvordan den er i klarvaer!!! Etterhvert ankom vi et regntungt Kazbegi. Og vi ble med ett enige om at det var lurt at vi dro paa organisert tur hit. Kazbegi by var ikke akkurat tilrettelagt for turister av vaar kaliber.

Vi begynte umiddelbart turen opp mot Tsminda Sameba-klosteret, eller Holy Trinity som det ogsaa blir kalt. Uheldigvis, evt. heldigvis (alt etter som), saa var det festivitaser paa gang i klosteret denne dagen, og folk hvalfartet dermed opp den utrolig bratte og ugjestmilde groennkledde fjellsiden. Kombinert med regn ble dette en krevende tur mot toppen for alle og en hver.

Men vi kom opp, og beloenningen lot ikke vente paa seg. Selv med regntunge skyer hengende rett over hodene vaares og med tykk taake fikk vi gode inntrykk av hvor inn i hampen flott dette klosteret ligger!!! At det i tillegg ligger omtrent 1 times strabasioes gaatur fra Kazbegi sentrum paa 2147 meters hoeyde er intet annet enn utrolig! Vi sugde inn inntrykk, friskluft og lagret dem alle sikkert paa harddisken, foer vi tok fatt paa nedturen.

Deretter satt vi kursen videre nordover mot grensen til Russland! Etter en liten halvtimes kjoeretur paa en vei i enda daarligere forfatning var vi ved grensen til Russland. Grensen i seg selv er stengt for utlendinger og var egentlig ikke noe hurra meg rundt. Men det var utrolig fascinerende aa staa lang hjemmefra paa grensen til et land som ogsaa gode gamle Norge grenser til! Og behoever jeg aa si at omgivelsene var utsoekte? Vel, jeg gjoer det, det var flotte omgivelser. Og ca. 200 meter fra den russiske grensen inntok vi dagens lunsj. Og over hodene vaares svevde gigantiske oerner. Fantastisk opplevelse!!!

Etter lunsjen gjenstod kun den lange hjemturen til Tbilisi, og kl. 17.00 var vi trygt tilbake hos pianolaererinnen som vi skal bo hos i natt (ogsaa) som tilfeldigvis ligner den amerikanske skuespillerinnen Sally Field.

Paa timeplanen for i morgen staar det kjoep av bussbillett til Yerevan (avreise 18. juli) og togbillett fra Tbilisi til Baku (avreise 24. juli).

Fortsettelse foelger....