Feriefølelse, tomhet og..... reisefeber??

Bare timer gjenstår før det er klart for avreise. Kl. 03.50 forlater vi Horten i morgen tidlig, eller jeg bør vel si natt til i morgen.

Følelsene strømmer på! Nå er turen her endelig. Turen som vi har planlagt i flere måneder!
I slutten av februar tok vi det første spadetaket. Den gang virket det hele som en fjern drøm. Men nå er den her - drømmen.
Uten helt å vite hva uttrykket "reisefeber" betyr, så vil jeg si at jeg har reisefeber nå.
De siste ukene har jeg uttallige ganger sagt "hadet" og "god sommer" til venner og bekjente. Jeg hater å ta farvel. Merkelig egentlig. For denne gangen tar jeg farvel for fire usle uker. Min turkamerat Morten går det ofte mer enn fire uker mellom hver gang jeg ser. Hvorfor slik drama nå? Det lurer jeg på!
Kanskje er det fordi vi forlater det trygge norske samfunnet, og begir oss ut i det ukjente? Landene er ukjente, men jeg er da ikke fremmed for å oppleve ukjente land og mennesker...
Dette er femte året på rad hvor jeg forsvinner avgårde på ukjent mark. Ved samtlige fire foregående reiser har jeg hatt lignende følelser på forhånd, men har alltid landet trygt på bena og hatt knakende gode sommerferier.
Kanskje er det fordi vi begir oss til land vi vet ufattelig lite om når alt kommer til alt? Kanskje er det uvissheten om hvor trygt landene er?
Georgia er jeg spent på. Vakkert - garantert, men kanskje det mest usikre landet... Men hvem er sikker i vest-europa? Nyhetskanalene i dag er proppfulle av nyheten om nok et terrorforsøk i London. Kanskje Georgia faktisk er det tryggeste stedet vi kan dra? Langt bort fra terror og andre farer. For hvem gidder vel å fylle en varebil proppfull av eksplosiver, spikre og andre farligheter i Tbilisi, Kazbegi eller Odessa for den saks skyld!?!

Kanskje det er alt dette som fyller meg nå som faktisk er reisefeber? Håp, glede, frykt, tomhet, bekymring, et hav av både positive og negative følelser... Vet du hva, jeg tror faktisk jeg har nevnt symptomene på reisefeber! Og min feber er høy!!